Forord<\/strong><\/p>\n <\/p>\n <\/strong>Jeg har mange notisb\u00f8ker liggende. Med \u00e5rstall.<\/p>\n Disse er fylt av prosa og poesi fra forskjellige forfattere.<\/p>\n De aller fleste er norske.<\/p>\n Til min forbauselse er det utrolig mange p\u00e5 nynorsk til en \u00f8sterd\u00f8l \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n Jeg vokste opp i et hjem med b\u00f8ker, noen klassikere, skj\u00f8nnlitteratur og dokumentar,<\/p>\n men jeg brukte spesielt biblioteket sv\u00e6rt flittig.<\/p>\n Der oppdaget jeg tilslutt diktenes verden.<\/p>\n <\/p>\n De ga meg korte, presise beskrivelser som satte ord p\u00e5 tanker og f\u00f8lelser, eller viste meg<\/p>\n uskarpe bilder som ble klarere gjennom en modingsprosess hos en ung ten\u00e5ring.<\/p>\n Noen var p\u00e5 rim andre ikke.<\/p>\n Jeg fraktet alle b\u00f8kene hjem og skrev ned med sirlig formskrift de som gjorde st\u00f8rst<\/p>\n inntrykk p\u00e5 meg.<\/p>\n <\/p>\n Etter at jeg har lest dem om igjen n\u00e5, etter en storopprydding i stua,<\/p>\n sitter jeg igjen med mange av de f\u00f8lelsene og tankene jeg hadde da.<\/p>\n Her er de.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n L\u00e6r oss \u00e5 telle v\u00e5re dager, at vi kan f\u00e5 visdom i hjertet.<\/strong><\/p>\n Salmenes bok<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Vake og vente<\/strong><\/p>\n Hott skal eg gjera<\/p>\n med nettan mine, du?<\/p>\n – Du skal sova i den eine<\/p>\n og vaka i dei sju!<\/p>\n <\/p>\n Men dagan er so lange<\/p>\n – dei tek aldri slutt!<\/p>\n – Du skal vente i dei mange<\/p>\n og liva i ein stutt!<\/p>\n <\/p>\n Aslaug Vaa<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Efter Gud<\/strong><\/p>\n Hvor det ble stille efter Gud – og tomt<\/p>\n i den med ett s\u00e5 overfylte verden,<\/p>\n hvor det som f\u00f8r helt enkelt kaltes fattig<\/p>\n ble smykket med en tistel og kalt fromt.<\/p>\n <\/p>\n Men ogs\u00e5 tistelen er god til sitt,<\/p>\n den kan gi stoffet til den grove skjorte<\/p>\n som hindrer s\u00f8vn.\u00a0 Men hvorfor v\u00e5ke der<\/p>\n hvor morgenen definitivt er borte.<\/p>\n <\/p>\n Her er blitt stille, – og hvor Gud ble av<\/p>\n vet visstnok ingen.\u00a0 Men Guds blotte frav\u00e6r<\/p>\n er tordensol og stormgl\u00f8d over havet<\/p>\n de hvilel\u00f8ses hav.<\/p>\n <\/p>\n Gunnar Reiss-Andersen<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Alt er s\u00e5 n\u00e6r meg<\/strong><\/p>\n Alt er s\u00e5 n\u00e6r meg<\/p>\n denne velsignede dag.<\/p>\n Svaberget ligger<\/p>\n \u00e5pent med rolige drag.<\/p>\n Havbrisen vugger<\/p>\n vennlig den duftende tang.<\/p>\n Alt er s\u00e5 n\u00e6r meg<\/p>\n enn\u00e5 en lykkelig gang.<\/p>\n <\/p>\n Barndommens vekster<\/p>\n gror i hver fure og sprekk<\/p>\n med sin kjente<\/p>\n blide og r\u00f8rende trekk.<\/p>\n G\u00e5r her en liten<\/p>\n pike fremdeles hver kveld<\/p>\n og plukker blomster<\/p>\n og snakker h\u00f8yt med seg selv?<\/p>\n <\/p>\n Lenge var jorden<\/p>\n \u00f8de og himmelen tom.<\/p>\n Dypt i mitt hjerte<\/p>\n \u00e5pner seg rom etter rom.<\/p>\n Alt som er n\u00e6r meg<\/p>\n gir meg et klar\u00f8yet svar.<\/p>\n N\u00e5 kan jeg rekke<\/p>\n h\u00e5nden til henne jeg var.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagrup<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Vise<\/strong><\/p>\n Jeg ber til regnet og til sol og vind:<\/p>\n Gi meg et annet ansikt og et annet sinn.<\/p>\n <\/p>\n Jeg ber til t\u00e5ken og til natt og jord:<\/p>\n La det jeg er forsvinne uten spor.<\/p>\n <\/p>\n Gi meg en annen kropp, en annen munn.<\/p>\n La alle glemme meg fra denne stund.<\/p>\n <\/p>\n Men la min kj\u00e6rlighet f\u00e5 bli igjen<\/p>\n og fyll det nye hjertet helt med den.<\/p>\n <\/p>\n La en som ikke elsket, rykke til<\/p>\n n\u00e5r han i andre \u00f8yne ser en skygges ild.<\/p>\n <\/p>\n Astrid Tollefsen<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n V\u00e5r einsemd<\/strong><\/p>\n Einsemd. Ei klokke tikkar.<\/p>\n Omnen sprakar d\u00f8yvt,<\/p>\n gl\u00f8ser raudt ut i skumringa.<\/p>\n Kvelden er aldri kveld som om hausten.<\/p>\n <\/p>\n Nyst for dei andre fr\u00e5 meg,<\/p>\n s\u00e5g meg st\u00e5 einsam att.<\/p>\n Dei sa at eg m\u00e5tte ikkje fryse,<\/p>\n dei spurde om eg kanskje var redd,<\/p>\n redd for \u00e5 vera aleine,<\/p>\n no n\u00e5r det leid mot natt?<\/p>\n <\/p>\n Men eg er aldri einsam eg no,<\/p>\n eg som ber deg.<\/p>\n Kulde kan eg ikkje kjenne eg no,<\/p>\n eg som har ditt varme liv,<\/p>\n dine nye, bankande pulsar i meg.<\/p>\n <\/p>\n M\u00f8rkret eig inga makt over meg meir,<\/p>\n slepp meg ikkje eingang n\u00e6r,<\/p>\n alt er eg fylt av morgonroden<\/p>\n fr\u00e5 din dag, som snart skal gry.<\/p>\n <\/p>\n \u00c5, varme l\u00f8ynlege liv som eg ber –<\/p>\n det hender eg gl\u00f8ymer min lengsel etter deg,<\/p>\n det hender eg ynskjer eg ikkje skulle f\u00f8de deg,<\/p>\n anna eg alltid fekk eige deg,<\/p>\n eige deg slik som eg eig deg no.<\/p>\n <\/p>\n Halldis Moren Vesaas<\/p>\n <\/p>\n Til barnet<\/strong><\/p>\n Blod av mitt blod, kj\u00f8d av mitt kj\u00f8d,<\/p>\n hva blir du – uvenn eller venn?<\/p>\n S\u00e5 underlig \u00e5 g\u00e5 igjen<\/p>\n i dine trekk n\u00e5r jeg er d\u00f8d.<\/p>\n <\/p>\n Lyst av min lyst, skam av min skam<\/p>\n som gikk den lange, lange vei<\/p>\n fra slektens urtidsslam<\/p>\n ni m\u00e5neder gjennom meg.<\/p>\n <\/p>\n Kropp av min kropp, \u00e5nd av min \u00e5nd,<\/p>\n hva blir du – uvenn eller venn?<\/p>\n N\u00e5r slipper du min sultne h\u00e5nd<\/p>\n s\u00e5 jeg st\u00e5r hjelpesl\u00f8s igjen?<\/p>\n <\/p>\n Dr\u00f8m av min dr\u00f8m, ild av min ild,<\/p>\n les aldri disse bitre ord!<\/p>\n Du h\u00f8rer morgendagen til.<\/p>\n lev videre, og glem din mor.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n Vi kvinnor<\/strong><\/p>\n Vi kvinnor, vi \u00e4ro s\u00e5 n\u00e4ra den bruna jorden.<\/p>\n Vi fr\u00e5ga g\u00f6ken, vad han v\u00e4ntar av v\u00e5ren,<\/p>\n vi sl\u00e5 v\u00e5ra armer kring den kala furan,<\/p>\n vi forska i solnedg\u00e5ngen efter tecken och r\u00e5d.<\/p>\n Jag \u00e4lskade en g\u00e5ng en man, han trodde p\u00e5 ingenting…<\/p>\n Han kom en kall dag med tomma \u00f6gon,<\/p>\n han gick en tung dag med gl\u00f6mska \u00f6ver pannan.<\/p>\n Om mitt barn icke lever, \u00e4r det hans…<\/p>\n <\/p>\n Edith S\u00f6dergran<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Jeg hadde tenkt<\/strong><\/p>\n Jeg hadde sett deg lenge, der du kom<\/p>\n for alltid vet jeg det n\u00e5r du er n\u00e6r –<\/p>\n og hadde tenkt \u00e5 hilse lett og koldt,<\/p>\n fordi jeg ennu har deg altfor kj\u00e6r.<\/p>\n <\/p>\n Slik ville jeg forsvare meg med kulde<\/p>\n og ogs\u00e5 verge deg p\u00e5 samme vis,<\/p>\n s\u00e5 alle v\u00e5re nye dr\u00f8mmer skulle<\/p>\n som sene blomster visne inn i is.<\/p>\n <\/p>\n Jeg hadde tenkt…men da du stanset<\/p>\n med dette hemmelig gode blikk<\/p>\n og dette fjerne smil jeg vet s\u00e5 meget om<\/p>\n da skj\u00f8nte jeg at planen ikke gikk.<\/p>\n <\/p>\n Jeg tok din h\u00e5nd og f\u00f8lte fra dens flate<\/p>\n et varsomt str\u00f8k, det lille kj\u00e6rtegn, vi<\/p>\n bestandig brukte i en folksom gate<\/p>\n dengang da ennu intet var forbi.<\/p>\n <\/p>\n Rudolf Nilsen<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Farvel<\/strong><\/p>\n Du sto s\u00e5 hvit da toget gikk,<\/p>\n og begge visste<\/p>\n at dette tapte \u00f8yeblikk<\/p>\n var livets siste.<\/p>\n <\/p>\n Det var som d\u00f8de vi i kveld,<\/p>\n kan begge skrive.<\/p>\n Men trods den d\u00f8d og det farvel –<\/p>\n er vi i live.<\/p>\n <\/p>\n Det dype s\u00e5r er grodd igjen<\/p>\n og hjertet sover.<\/p>\n \u00c5, ingen sorg er ond som den<\/p>\n at alt g\u00e5r over.<\/p>\n <\/p>\n Nordahl Grieg<\/p>\n <\/p>\n Kj\u00e6rligheten skal ogs\u00e5 d\u00f8<\/strong><\/p>\n Drep meg, sa hun. For d\u00f8den<\/p>\n eier oss likevel.<\/p>\n Heller enn v\u00e6re forlatt av livet<\/p>\n vil jeg forlate det selv.<\/p>\n <\/p>\n Kj\u00e6rligheten skal ogs\u00e5 d\u00f8<\/p>\n og aldri komme igjen.<\/p>\n Elskede, la meg g\u00e5 foran1<\/p>\n La meg f\u00e5 d\u00f8 f\u00f8r den!<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Herdsla<\/strong><\/p>\n St\u00e5let blir herda i strid.<\/p>\n Uten fiender<\/p>\n vore du ikkje s\u00e5 mykje som du er.<\/p>\n <\/p>\n I eld<\/p>\n m\u00e5 det som skal herdast til eggst\u00e5l<\/p>\n og sidan p\u00e5 slipesteinen<\/p>\n og bli kvassbett.<\/p>\n <\/p>\n Elden t\u00e6rer.<\/p>\n Slipesteinen sliter.<\/p>\n T\u00e6ring og slit:<\/p>\n \u00f8yding.<\/p>\n Inn i \u00f8ydinga med dag!<\/p>\n Til eggst\u00e5l!<\/p>\n <\/p>\n Kristoffer Uppdal<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n De<\/strong> beste<\/strong><\/p>\n D\u00f8den kan flamme som kornmo;<\/p>\n klarere ser vi enn f\u00f8r<\/p>\n hvert liv i dens hvite smerte<\/p>\n det er de beste som d\u00f8r.<\/p>\n <\/p>\n De sterke , de rene av hjertet<\/p>\n som ville og v\u00e5get mest;<\/p>\n rolige tok de avskjed<\/p>\n en etter en gikk de vest.<\/p>\n <\/p>\n De levende styrer verden,<\/p>\n en flokk blir alltid igjen,<\/p>\n de uunnv\u00e6rlige flinke,<\/p>\n livets nestbeste menn.<\/p>\n <\/p>\n De beste blir myrdet i fengslet,<\/p>\n sopt vekk av kuler og sj\u00f8.<\/p>\n De beste blir aldri v\u00e5r fremtid.<\/p>\n De beste har nok med \u00e5 d\u00f8.<\/p>\n <\/p>\n Slik hedrer vi dem, med avmakt,<\/p>\n med all den fromhet vi vet,<\/p>\n men da har vi sveket de beste,<\/p>\n forr\u00e5dt dem med bitterhet.<\/p>\n <\/p>\n De vil ikke s\u00f8rges til d\u00f8de,<\/p>\n men leve i mot og tro.<\/p>\n Bare i dristige hjerter<\/p>\n str\u00f8mmer de falnes blod.<\/p>\n <\/p>\n Er ikke hver som har kjent dem<\/p>\n mer rik enn de d\u00f8de var –<\/p>\n for menn har hatt dem som venner<\/p>\n og barn har hatt dem til far.<\/p>\n <\/p>\n De \u00f8ket det livet de gikk fra.<\/p>\n De sp\u00f8ker i nye menn.<\/p>\n P\u00e5 deres graver skal skrives:<\/p>\n De beste blir alltid igjen.<\/p>\n <\/p>\n Nordahl Grieg<\/p>\n <\/p>\n Vuggevise<\/strong><\/p>\n Nu l\u00f8ftes laft og lofte<\/p>\n til stjernehimlen bl\u00e5,<\/p>\n nu flyver lille H\u00e5kon<\/p>\n med dr\u00f8mmevinger p\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Der er en stige stillet<\/p>\n fra jord til himmel opp;<\/p>\n nu stiger lille H\u00e5kon<\/p>\n med englene til topp.<\/p>\n <\/p>\n Guds engler sm\u00e5, de v\u00e5ker<\/p>\n for vuggebarnets fred:<\/p>\n Gud sign deg lille H\u00e5kon,<\/p>\n din moder v\u00e5ker med.<\/p>\n <\/p>\n Henrik Ibsen<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Borte!<\/strong><\/p>\n De siste gjester<\/p>\n vi fulgte til grinden;<\/p>\n farvellets rester<\/p>\n tok nattevinden.<\/p>\n <\/p>\n I tifold \u00f8de<\/p>\n l\u00e5 haven og huset<\/p>\n hvor toner s\u00f8te<\/p>\n meg nyss beruset.<\/p>\n <\/p>\n Det var en fest kun<\/p>\n f\u00f8r natten den sorte<\/p>\n hun var en gjest kun<\/p>\n og nu er hun borte.<\/p>\n <\/p>\n Henrik Ibsen<\/p>\n <\/p>\n Solveigs sang<\/strong><\/p>\n Kanskje vil der g\u00e5 b\u00e5de vinter og v\u00e5r<\/p>\n og neste sommer med og det hele \u00e5r –<\/p>\n men en gang vil du komme, det vet jeg visst,<\/p>\n og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist.<\/p>\n <\/p>\n Gud styrke deg hvor du i verden g\u00e5r.<\/p>\n Gud glede deg hvis du for hans fotskammel st\u00e5r.<\/p>\n Her skal jeg vente til du kommer igjen;<\/p>\n og venter du hist oppe, vi treffes der, min venn.<\/p>\n <\/p>\n Henrik Ibsen<\/p>\n <\/p>\n B\u00f8n<\/strong><\/p>\n \u00c5 hjelp meg du som hjelpe kan!<\/p>\n Du ser kor s\u00e5rt eg strider.<\/p>\n Mitt hjarta tr\u00f8ytt i tunge band<\/p>\n forutan von seg vrider.<\/p>\n Min naud eg kan kje ut f\u00e5 sagt;<\/p>\n det vonde fekk s\u00e5 stor ei makt,<\/p>\n som brann i barm det svider.<\/p>\n <\/p>\n Ja hjelp meg du som hjelpe kan,<\/p>\n til deg min b\u00f8n eg sender.<\/p>\n Du stridde sj\u00f8lv og over vann,<\/p>\n du m\u00f8rkemakti kjenner.<\/p>\n Mi naud er stor, mi strid er f\u00e6l<\/p>\n ver hj\u00e5 meg du som vil meg v\u00e6l,<\/p>\n d\u00e5 veit eg alt seg vender.<\/p>\n <\/p>\n Arne Garborg<\/p>\n <\/p>\n Dypt inn i dagen<\/strong><\/p>\n Dypt inn i dagen st\u00e5r du n\u00e5<\/p>\n der alt ser p\u00e5 deg med gl\u00f8gge, forundrede<\/p>\n fugle\u00f8yne gjennom et v\u00e5tt flor av<\/p>\n gr\u00f8nnhet, og dagens kj\u00f8lighet dypner<\/p>\n som lukket en h\u00e5nds svalhet seg over<\/p>\n et redes varme, og nakne skikkelser<\/p>\n reiser seg i tyngdel\u00f8s mykhet:<\/p>\n kvinner b\u00e6rer vann med sunkne skuldre<\/p>\n slitets stigende rytme har de i kroppen<\/p>\n som hestens nikkende hode oppover steinet vei.<\/p>\n Og menn svinger sakte med hakken i en h\u00f8st-<\/p>\n v\u00e5t dag med rygger som spente buer –<\/p>\n \u00e5 v\u00e6r hos dem!<\/p>\n V\u00e6r hos disse sunkne skuldre, disse<\/p>\n spente buene<\/p>\n disse hakkeslagene gjennom en gr\u00e5 dag!<\/p>\n Hvor duggklart skj\u00f8nnheten risler over<\/p>\n hudens glatthet.<\/p>\n <\/p>\n Gunvor Hofmo<\/p>\n <\/p>\n \u00c5 det \u00e5 vende tilbake<\/strong><\/p>\n \u00c5 det \u00e5 vende tilbake til livet med renset hjerte,<\/p>\n \u00e5 b\u00f8ye sitt ansikt mot dypet<\/p>\n sammen med jordens barn,<\/p>\n \u00e5 se med deres \u00f8yne, snakke med deres stemmer,<\/p>\n v\u00e5kne i deres morgen, og brenne i samme sorg!<\/p>\n \u00c5 jeg er ren av deres m\u00f8rke,<\/p>\n ren av deres t\u00e5rer,<\/p>\n hellig er jeg av lidelsensammen med dem,<\/p>\n Guds ansikt s\u00e5 jeg i universets t\u00e5rer,<\/p>\n og hans verdighet gir meg mennesket igjen.<\/p>\n Se hvor det reiser seg opp fra sitt leie av<\/p>\n stillhet, gjennomtrukket av m\u00f8rke,<\/p>\n gjennomstr\u00e5let av d\u00f8d, med dobbelt<\/p>\n bevissthetkl\u00f8ver det tingenes kaos<\/p>\n og legger \u00e5ndens bilder inn i sin sjel:<\/p>\n sannere virkelighet lyser gjennom disse,<\/p>\n sterkere \u00f8mhet skjelver gjennom dem,<\/p>\n \u00e5nd som overvinner drapets m\u00f8rke<\/p>\n fordi den skal n\u00e5 angstens kjerne og<\/p>\n sprenge den!<\/p>\n \u00c5 seendes skyldfrihet overfor blindes rop,<\/p>\n jeg g\u00e5r min vei, jeg g\u00e5r min vei i frihet<\/p>\n tilbake til mennesket<\/p>\n til jordens rike n\u00f8d.<\/p>\n <\/p>\n Gunvor Hofmo<\/p>\n <\/p>\n Gry<\/strong><\/p>\n St\u00e5 opp en dag med det hvite gry,<\/p>\n n\u00e5r verden er skinnende ung og ny,<\/p>\n og solen velsigner din d\u00f8de by.<\/p>\n <\/p>\n G\u00e5 ut p\u00e5 den store og grov\u00e5te jord<\/p>\n hvor dyret og barnet og mennesket bor,<\/p>\n og v\u00e5ren i \u00e5r er som v\u00e5ren i fjor –<\/p>\n <\/p>\n Det str\u00f8mmer en tone i dagningens kratt<\/p>\n om alle de dr\u00f8mmer som natten har hatt,<\/p>\n og luften har enn\u00e5 en lukt av natt.<\/p>\n <\/p>\n De stiger en fugl fra sovende tr\u00e6r.<\/p>\n Den synger mot himmelens hvite v\u00e6r,<\/p>\n to ord om lykke: jeg er, jeg er!<\/p>\n <\/p>\n St\u00e5 opp en dag n\u00e5r ditt hjerte vil<\/p>\n og vit under morgenens demrende ild:<\/p>\n du lever i dag: Det er du som er til!<\/p>\n <\/p>\n Andre Bjerke<\/p>\n <\/p>\n Tidevann<\/strong><\/p>\n Hun tenkte alle dager: siden, siden<\/p>\n vil livet bringe lykke eller skam.<\/p>\n Slik flyktet hennes lengsel gjennom tiden<\/p>\n og stanset ikke f\u00f8r den m\u00f8tte ham.<\/p>\n <\/p>\n Han kom.\u00a0 Hun ville holde dr\u00f8mmen fast.<\/p>\n Den f\u00f8rste var han ikke, men den siste.<\/p>\n De slo sitt v\u00e5gelige lykkekast.<\/p>\n N\u00e5 skulle det f\u00e5 b\u00e6re eller briste.<\/p>\n <\/p>\n Hun ville v\u00e6re troende og blind<\/p>\n den f\u00f8rste redde stund hun kunne kjenne<\/p>\n at det var enda dr\u00f8mmer i hans sinn<\/p>\n som levet hemmelig og uten henne.<\/p>\n <\/p>\n Hun ante det en bl\u00e5gr\u00e5 sommerkveld<\/p>\n da m\u00f8rket kr\u00f8p stillferdig inn i l\u00f8vet,<\/p>\n og de satt sammen, underlig bedr\u00f8vet<\/p>\n – to, som var ensomme allikevel.<\/p>\n <\/p>\n En g\u00e5tefull og myk melankoli<\/p>\n med duft av nelliker og modne roser<\/p>\n og dun av l\u00f8vetann som fl\u00f8y forbi,<\/p>\n fikk lukket deres tanker til mimoser.<\/p>\n <\/p>\n Mot bryggekanten h\u00f8rte de den lette<\/p>\n og svale b\u00f8lgeskvalpen. Det var fj\u00e6re.<\/p>\n Hva tenkte han vel? Var hans hender trette<\/p>\n av alt for fast \u00e5 holde om det n\u00e6re?<\/p>\n <\/p>\n Hun v\u00e5get ikke sp\u00f8rre, men fors\u00f8kte<\/p>\n med ord hun ikke hadde sagt han f\u00f8r:<\/p>\n Vet du – og stemmen skalv mens den sp\u00f8kte –<\/p>\n Ditt sinn har fj\u00e6re, mens mitt hjerte fl\u00f8r.<\/p>\n <\/p>\n Mitt hjerte fl\u00f8r -. Da f\u00f8lte hun med ett<\/p>\n den harde, nakne lykken ved \u00e5 v\u00e6re<\/p>\n i godt og ondt. Og sakte sa hun: Kj\u00e6re<\/p>\n mitt hjerte og ditt sinn har begge rett.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n To tunger<\/strong><\/p>\n To tunger har mitt hjerte.<\/p>\n To viljer har mitt sinn.<\/p>\n Jeg elsker deg bestandig,<\/p>\n og jeg blir aldri din.<\/p>\n <\/p>\n Dypt i det r\u00f8de m\u00f8rket<\/p>\n fikk livet dobbelt form.<\/p>\n Der kurrer det en due.<\/p>\n Der hvisler det en orm.<\/p>\n <\/p>\n To tunger har mitt hjerte.<\/p>\n H\u00f8r p\u00e5 det likevel.<\/p>\n Bli hos meg og g\u00e5 fra meg<\/p>\n og frels meg fra meg selv.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Ditt \u00f8ye<\/strong><\/p>\n Din favn er min fred.<\/p>\n Din h\u00e5nd er varm \u00e5 trykke.<\/p>\n Ditt smil er min l\u00f8nn,<\/p>\n det er hele min lykke.<\/p>\n <\/p>\n Din stemme gj\u00f8r meg glad,<\/p>\n den kjenner jeg n\u00f8ie.<\/p>\n Men hvorfor blir jeg redd<\/p>\n n\u00e5r jeg m\u00f8ter ditt \u00f8ie?<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n Danseuse Classique<\/strong><\/p>\n Det at du finnes i verden, gj\u00f8r at<\/p>\n livet kan leves.<\/p>\n Du er den skjulte sangfugl, du er<\/p>\n nym\u00e5nens skj\u00f8nnhet,<\/p>\n du er den hvite lengselssky, du er<\/p>\n virvelstormen<\/p>\n som river oss ut av oss selv og l\u00e6rer<\/p>\n v\u00e5r s\u00f8te smerte<\/p>\n at alt skal skiftes om lik et kledebon,<\/p>\n og at engang,<\/p>\n n\u00e5r skjebnens m\u00e5l er fullt, m\u00e5<\/p>\n denne jords \u00e5syn forg\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Hvem skulle tro at DU, som holder i din h\u00e5nd<\/p>\n de ytterste hemmeligheter,kjent ellers av Gud alene<\/p>\n selv er en sky ung pike, som tusen passerer<\/p>\n p\u00e5 gaten<\/p>\n og ingen vet annet om enn at du<\/p>\n liker kryssord,<\/p>\n t\u00f8rrer st\u00f8v for din mor, taler fornuftig om v\u00e6ret,<\/p>\n og strikker sm\u00e5 tr\u00f8yer til barnet din<\/p>\n s\u00f8ster venter i mars.<\/p>\n <\/p>\n Reddes du aldri, n\u00e5r natten er tyst, for ditt<\/p>\n vesens g\u00e5te?<\/p>\n Ble det v\u00e5rt lodd \u00e5 gruble, fordi din panne er klar?<\/p>\n – Hva vet du om sp\u00f8rsm\u00e5l og svar!<\/p>\n Du smiler og g\u00e5r forbi<\/p>\n mot virkelighetens grense, forunderlig ett<\/p>\n med din skjebne,<\/p>\n mens v\u00e5re hjerter sitrer, forvandler du<\/p>\n deg p\u00e5 nytt<\/p>\n og finner, fortapt i en frihet du aldri<\/p>\n har pr\u00f8vd \u00e5 fatte,<\/p>\n ben\u00e5delsens strenge mennesker som en d\u00f8d, n\u00e5r din<\/p>\n siste dans er til-ende.<\/p>\n <\/p>\n Emil Boyson<\/p>\n <\/p>\n S\u00e5 stig da i meg, einsemd<\/strong><\/p>\n S\u00e5 stig da i meg, einsemd,<\/p>\n storm mitt jordlivs siste skanse<\/p>\n og \u00f8yd mi min t\u00e6ringsdraum om lykke her.<\/p>\n Du avgrunnssvimre jord,<\/p>\n ver du ei onnor verd,<\/p>\n gjev all din l\u00f8yndom<\/p>\n i denne gjennomlyste morgonstund,<\/p>\n i denne timen f\u00f8re d\u00f8dens store dag<\/p>\n n\u00e5r einsemdr\u00f8yster ropar meg attende<\/p>\n til atterf\u00f8ding or ein annan grunn.<\/p>\n <\/p>\n No stormar all mi einsemd mot si grense.<\/p>\n Mitt liv var draum foruten dagkl\u00e5r visse<\/p>\n og difor eig eg ikkje jorda meir –<\/p>\n Men livet skal eg aldre, aldri misse…<\/p>\n <\/p>\n Tor Jonsson<\/p>\n <\/p>\n Et seil glir bort<\/strong><\/p>\n Et seil glir bort i kveldens bl\u00e5,<\/p>\n og sakte faller s\u00f8vnen p\u00e5,<\/p>\n og under nattens stjernebo<\/p>\n g\u00e5r mennesker og dyr til ro.<\/p>\n <\/p>\n Og s\u00f8vnen faller sort og s\u00e6r,<\/p>\n p\u00e5 mennesker og dyr og tr\u00e6r.<\/p>\n Men f\u00f8rst bak stjernene et sted<\/p>\n er s\u00f8vnen s\u00f8vn, er freden fred.<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n Fra f\u00f8dsel til d\u00f8d<\/strong><\/p>\n Fra f\u00f8dsel til d\u00f8d var jeg<\/p>\n omgitt av havets veldige brus,<\/p>\n det gikk som en flod gjennom natten,<\/p>\n det stod ved dag om mitt hus,<\/p>\n som en evig tonende klokke fyldt av<\/p>\n all jordens lyd,<\/p>\n all menneskenenslange smerte og<\/p>\n all deres korte fryd,<\/p>\n deres ville h\u00e5p og lengsler, deres hat<\/p>\n deres redselsskrik.<\/p>\n Fra havets dybder steg det og gjenl\u00f8d<\/p>\n i hver en vik,<\/p>\n i s\u00f8vnl\u00f8se netter l\u00e5 jeg og h\u00f8rte det bruse bort<\/p>\n om morgenen kom det tilbake som larm<\/p>\n fra en sluseport.<\/p>\n Det fylte til slutt mime sanser, min<\/p>\n sjel og hele mitt jeg,<\/p>\n det br\u00f8t tilslutt alle skanser, s\u00e5 jeg<\/p>\n synes det hele var meg!<\/p>\n <\/p>\n Alf Larsen<\/p>\n <\/p>\n Jeg g\u00e5r omkring<\/strong><\/p>\n Jeg g\u00e5r omkring<\/p>\n og tar p\u00e5 en og annen ting,<\/p>\n som mine hender er fortrolig med –<\/p>\n en gammel snadde og en lysestake.<\/p>\n Og jeg har glemt et bl\u00e5malt \u00f8sekar;<\/p>\n det er de eldste tingene jeg har.<\/p>\n De bringer stunder av mitt liv tilbake.<\/p>\n <\/p>\n Jeg tar i stolen som jeg ofte satt<\/p>\n i dr\u00f8m og grubleri til langt p\u00e5 natt;<\/p>\n Og plutselig fornemmer jeg, at tiden<\/p>\n er det som var, og som er lenge siden.<\/p>\n <\/p>\n Nu er det kveld,<\/p>\n Jeg tar p\u00e5 tingene. Jeg tar farvel.<\/p>\n Jeg ser p\u00e5 henne og p\u00e5 barna v\u00e5re.<\/p>\n Det er vel mangt, jeg ville gjerne si:<\/p>\n Jeg f\u00e5r det ikke til. Jeg g\u00e5r forbi,<\/p>\n og sakte stryker jeg dem over h\u00e5ret.<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n Saknad<\/strong><\/p>\n Eg veit so vel, det fins ein skatt,<\/p>\n som eg vel hava m\u00e5tte;<\/p>\n og ingen mann det ville skadt,<\/p>\n um eg den skatten \u00e5tte.<\/p>\n Og fann eg den, var allting vel;<\/p>\n eg skulle vera rik og s\u00e6l.<\/p>\n Men aldri veit eg grunnen,<\/p>\n der han skal verda funnen.<\/p>\n <\/p>\n Eg veit so vel, det fins ein stad,<\/p>\n kann hende n\u00e6r ved sida,<\/p>\n der vist eg skulle verda glad<\/p>\n og gl\u00f8yma burt all kvida.<\/p>\n Og kom eg der, so fekk eg n\u00e5<\/p>\n den ting som mest eg sakna m\u00e5.<\/p>\n Men det er heile skaden:<\/p>\n eg finner aldri staden.<\/p>\n <\/p>\n Eg veit so vel, det fins ein barm<\/p>\n med same kjensla inne,<\/p>\n med same hug og same harm<\/p>\n og same von og minne.<\/p>\n Og fann eg den, vardt allting rett,<\/p>\n og livet skulde skrida lett.<\/p>\n Men det er verst at minnast:<\/p>\n me skulo aldri finnast.<\/p>\n <\/p>\n Ivar Aasen<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Koma ein kveld<\/strong><\/p>\n Ein kveld skal du leite<\/p>\n fram til ein stad<\/p>\n du aldri har vore f\u00f8r.<\/p>\n Fumle deg fram til huset,<\/p>\n opne ei d\u00f8r –<\/p>\n <\/p>\n St\u00e5 der og stryke<\/p>\n med blinde fingrar<\/p>\n over ting<\/p>\n som du ikkje kann sj\u00e5.<\/p>\n Veta dette:<\/p>\n Dei er ikring deg<\/p>\n og til \u00e5 n\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Koma fra alt du veit,<\/p>\n inn i eit ukjent rom.<\/p>\n Sitja ei anings stund<\/p>\n og vente.<\/p>\n Og vera tom.<\/p>\n <\/p>\n Koma ein kveld<\/p>\n til eit framandt hus,<\/p>\n n\u00e5r vegen er g\u00e5tt til ende.<\/p>\n Fumle med hendene –<\/p>\n ane det usedde<\/p>\n som ei kviskring.<\/p>\n Finne eit ljos<\/p>\n – og tende.<\/p>\n <\/p>\n Jan Magnus Bruheim<\/p>\n <\/p>\n I tungladd stille<\/strong><\/p>\n Tagalt – i tungladd stille,<\/p>\n nedsn\u00f8dd ligg berget det skume.<\/p>\n N\u00e5bleik lyser den blakke m\u00e5ne<\/p>\n p\u00e5 attergangvandring i romet.<\/p>\n <\/p>\n Skrymtande skugge av skyer<\/p>\n i jag over skavlar og fenner<\/p>\n som trugande heng og venter<\/p>\n ropet fr\u00e5 redde grender.<\/p>\n <\/p>\n Skrik ikkje. Kviskre berre –<\/p>\n Rop ikkje ut di kvide.<\/p>\n For berre eit ord<\/p>\n i den ladde stille<\/p>\n kann l\u00f8yse den tunge skride…<\/p>\n <\/p>\n Jan Magnus Bruheim<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Advarsel<\/strong><\/p>\n Uten \u00e5 se deg lenger<\/p>\n skj\u00f8nner jeg alt du gj\u00f8r<\/p>\n Jeg vet mer enn speilet<\/p>\n vet bak din l\u00e5ste d\u00f8r.<\/p>\n <\/p>\n Kom ikke n\u00e6r i natten<\/p>\n Blomster sk\u00e5ret med kniv<\/p>\n settes i diktes vase<\/p>\n Kom ikke n\u00e6r mitt liv.<\/p>\n <\/p>\n Georg Johannesen<\/p>\n <\/p>\n Emily Dickinson<\/strong><\/p>\n Meget spinkel. Meget liten.<\/p>\n Alltid sirlig kledd i hvitt.<\/p>\n Gjennom huset trippet hennes<\/p>\n veloppdragne pikeskritt.<\/p>\n <\/p>\n T\u00f8rket st\u00f8v og vannet blomster<\/p>\n med sm\u00e5 travle husmorhender.<\/p>\n Bakte br\u00f8d. Gikk tur i parken,<\/p>\n og skrev brev til slekt og venner.<\/p>\n <\/p>\n Kj\u00e6rlig s\u00f8ster. Lydig datter.<\/p>\n Slik var dagens dukkelek.<\/p>\n Men den skjulte ilden herjet.<\/p>\n Og det stumme skriket skrek.<\/p>\n <\/p>\n Og bak jomfruburets l\u00e5ste<\/p>\n d\u00f8r og lette blondekapper<\/p>\n l\u00e5 en fremmed ingen kjente.<\/p>\n Altfor ensom. Altfor tapper.<\/p>\n <\/p>\n L\u00e5 en kald kirurg og lyttet<\/p>\n til sin egen nakne smerte.<\/p>\n Og mens puten kvalte skriket,<\/p>\n obduserte hun sitt eget hjerte.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n Skalden<\/strong><\/p>\n Skaldskap er ofte ei glede<\/p>\n som sorgi og naudi gjev n\u00e6ring<\/p>\n Difor er og et kvede<\/p>\n ofte ei bl\u00f8mande t\u00e6ring.<\/p>\n <\/p>\n Elden som t\u00e6rer i barmen<\/p>\n sl\u00e6r ut i skinande blomar.<\/p>\n Elden i sorgi og harmen<\/p>\n driv fram ein bl\u00f8mande sumar.<\/p>\n <\/p>\n Skalden skal trengslane trasse<\/p>\n og sigrande kvede si kvide.<\/p>\n Med kvate ord og med kvasse<\/p>\n kl\u00f8yve han yra den stride.<\/p>\n <\/p>\n Som \u00e6ventyrguten seg gorde<\/p>\n til maur og falk og l\u00f8ve,<\/p>\n kan skalden med skaldeordet<\/p>\n dei same bragdene \u00f8ve.<\/p>\n <\/p>\n Maurande djupt innunder<\/p>\n veldige r\u00f8ter smyg han.<\/p>\n Og h\u00f8gt over avgrunns dunder<\/p>\n lik falken til himmels flyg han.<\/p>\n <\/p>\n Einsleg i audni ber han<\/p>\n sin brand gjennom natti den lange.<\/p>\n Og sterk liksom l\u00f8va gjer han<\/p>\n umsider det sigrande spranget.<\/p>\n <\/p>\n Skalden er bleik av di han<\/p>\n styrar s\u00e5 stort orkester.<\/p>\n Skalden f\u00e6r kveik av di han<\/p>\n hyser s\u00e5 eldfulle gjester.<\/p>\n <\/p>\n Den siste urolege gjesten<\/p>\n er ofte en hugsefyll lengsel<\/p>\n mot siste, namnlause resten<\/p>\n som sitt i sitt einslege fengsel.<\/p>\n <\/p>\n Men kjem so den lengtande gjesten<\/p>\n med den han til sist fikk fatt i,<\/p>\n d\u00e5 lyser hj\u00e5 skalden festen<\/p>\n um s\u00e5 det er svartaste natti.<\/p>\n <\/p>\n Skalden kan ikkje sova<\/p>\n n\u00e5r livselden brenn og brusar.<\/p>\n D\u00e5 lyfter han taket av stova,<\/p>\n og stjernehimlane susar.<\/p>\n <\/p>\n Skalden, det er en sj\u00e5ar<\/p>\n som ser gjennom hildrande eimar.<\/p>\n Skalden er ein som sk\u00e5dar<\/p>\n djupt inn i heilage heimar.<\/p>\n <\/p>\n Ein skald er ein skattefinnar<\/p>\n som ljosnar p\u00e5 leitingsferdi.<\/p>\n Ein skald er ein sigervinnar<\/p>\n over seg sj\u00f8lv og verdi.<\/p>\n <\/p>\n Olav Aukrust<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Fem \u00e5r<\/strong><\/p>\n Vonde var dagane. \u00c5r etter \u00e5r<\/p>\n Dr\u00f8ypte sin eiter i unge s\u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n \u00c5ra slukna i roten ro.<\/p>\n \u00c5ra vakna i b\u00e5rer av blod.<\/p>\n <\/p>\n Du var ikkje med. Di bleike hand<\/p>\n bar ikkje sverd mot fiendeland.<\/p>\n <\/p>\n Du bar ikkje sverd, og du bygde`kje bu.<\/p>\n Di tanke vart tagal tru.<\/p>\n <\/p>\n Men tagal tru kan bli tvil til sist.<\/p>\n G\u00e5 ut i riket du ein gong har mist.<\/p>\n <\/p>\n G\u00e5 til de unge som ervde ditt land.<\/p>\n Gjev dei ditt ubrukte sverd i hand.<\/p>\n <\/p>\n Og sj\u00e5 deg i sanning slik som du er:<\/p>\n Du fall for ditt eige, ubrukte sverd.<\/p>\n <\/p>\n Tor Jonsson<\/p>\n <\/p>\n Kultur<\/strong><\/p>\n Fram skal vi finne.<\/p>\n Men alt som er skapt,<\/p>\n er berre eit minne<\/p>\n om dei som har tapt.<\/p>\n <\/p>\n Langt inn i gr\u00e5e<\/p>\n einsemda gror<\/p>\n gr\u00f8da til dei f\u00e5e<\/p>\n som tende eit ord.<\/p>\n <\/p>\n Diktaren jage du<\/p>\n f\u00f8re med spott.<\/p>\n Etterp\u00e5 klaga du<\/p>\n hoggande godt.<\/p>\n <\/p>\n Tenkjaren tyner du.<\/p>\n Djup er di skam.<\/p>\n Men etterp\u00e5 syner du<\/p>\n sigeren fram.<\/p>\n <\/p>\n Tor Jonsson<\/p>\n <\/p>\n Gud er borte<\/strong><\/p>\n Gud er borte, han har forlatt<\/p>\n den lille jord<\/p>\n Og han tok med seg sin evighet<\/p>\n og sitt englekor.<\/p>\n <\/p>\n Han lot seg drive ut av kirken<\/p>\n av prestens munn<\/p>\n ut til et sted hvor det ikke er grenser<\/p>\n og ikke bunn.<\/p>\n <\/p>\n For hver stjerne som menneske\u00f8yne<\/p>\n undrende s\u00e5<\/p>\n gikk den allmektige lengere ut<\/p>\n i det bunnl\u00f8se bl\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Hver hemmelig stjerne som skinner i natten<\/p>\n som dr\u00e5per av blod,<\/p>\n ligger p\u00e5 marker som verdensvandreren<\/p>\n nylig forlot.<\/p>\n <\/p>\n O jagede herre, nu sitter trygt<\/p>\n i din kongesal<\/p>\n mange sm\u00e5 menn der pr\u00f8ver \u00e5 lindre<\/p>\n v\u00e5r smerte og kval.<\/p>\n <\/p>\n Alle holder i deres hender<\/p>\n en visdomsbok.<\/p>\n Alle pr\u00f8ver om de kan tyde<\/p>\n det sv\u00e6re spr\u00e5k.<\/p>\n <\/p>\n Alle taler om veier og midler,<\/p>\n men ikke om m\u00e5l.<\/p>\n Alle b\u00e6rer ved til det evige<\/p>\n kjetterb\u00e5l.<\/p>\n <\/p>\n Herre, verden ble ikke bedre<\/p>\n fordi du gikk.<\/p>\n Ingen ble fri ved ikke \u00e5 m\u00f8te<\/p>\n ditt strenge blikk.<\/p>\n <\/p>\n Gud, om du enn\u00e5 kan h\u00f8re v\u00e5r jammer<\/p>\n og se v\u00e5r n\u00f8d:<\/p>\n Vend tilbake og fri oss alle<\/p>\n fra m\u00f8rke og d\u00f8d.<\/p>\n <\/p>\n H\u00f8rer du ikke vi skriker i natten<\/p>\n og roper p\u00e5 svar?<\/p>\n Ser du ikke at dr\u00f8mmen om deg<\/p>\n er alt hva vi har?<\/p>\n <\/p>\n F\u00f8ler du ikke en inderlig lengsel<\/p>\n mot barndommens jord?<\/p>\n V\u00e5ger du ikke \u00e5 vandre p\u00e5 steder<\/p>\n hvor mennesker bor?<\/p>\n <\/p>\n Er du trett som en gammel mann<\/p>\n som ser seg om<\/p>\n og finner at verden er uforandret<\/p>\n fattig og tom?<\/p>\n <\/p>\n Eller har du forlatt deg selv<\/p>\n for \u00e5 finne fred<\/p>\n dypt i et hjerte, stort til \u00e5 romme<\/p>\n din ensomhet?<\/p>\n <\/p>\n Erik Knudsen<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n \u00d8yeblikket<\/strong><\/p>\n Som en siste b\u00f8nn er hennes h\u00e5nd strakt frem<\/p>\n mellom glassene og roper etter hans.<\/p>\n Ellers er det ganske stille mellom dem,<\/p>\n ganske stille etter deres siste dans.<\/p>\n <\/p>\n Hjertet vet det alt, skj\u00f8nt h\u00e5nden enn\u00e5 ber:<\/p>\n Like ugjenkallelig som d\u00f8den selv<\/p>\n er det n\u00e5r en kropp som ikke elsker mer<\/p>\n uten ord har sagt en annen kropp farvel.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n Ord over grind<\/strong><\/p>\n Du g\u00e5r fram til mi inste gring,<\/p>\n og er g\u00e5r og fram til di.<\/p>\n Innanfor den er kvar av oss einsam,<\/p>\n og det skal vi alltid bli.<\/p>\n <\/p>\n Aldri trenge seg lenger fram,<\/p>\n var lova som gjaldt oss to.<\/p>\n Anten vi m\u00f8ttes titt eller skjeldan<\/p>\n var m\u00f8tet tillit og ro.<\/p>\n <\/p>\n St\u00e5r du der ikkje ein dag eg kjem<\/p>\n fell det meg lett \u00e5 snu<\/p>\n n\u00e5r eg har st\u00e5tt litt og sett mot huset<\/p>\n og tenkt p\u00e5 at der bur du.<\/p>\n <\/p>\n S\u00e5 lenge eg veit du vil koma i blandt<\/p>\n som n\u00e5 over knastrande grus<\/p>\n og smile glad n\u00e5r du ser meg st\u00e5 her,<\/p>\n skal eg ha ein heim i mitt hus.<\/p>\n <\/p>\n Halldis Moren Vesaas<\/p>\n <\/p>\n Alt var dig<\/strong><\/p>\n Alt var dig, ja, alt var dig,<\/p>\n dagens jubel p\u00e5 min veg,<\/p>\n dagen, da den skyl\u00f8s heldet,<\/p>\n dagen, da den brast mot fjeldet.<\/p>\n <\/p>\n \u00c5 farvel, du lyse dag,<\/p>\n du som segner mat og svag,<\/p>\n roser, roser, roser r\u00f8de<\/p>\n skal i avskjedsstunden gl\u00f8de!<\/p>\n <\/p>\n Nils Collett Vogt<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Sommernatt<\/strong><\/p>\n Der skrider en stjerne langsomt henover<\/p>\n himmelens bunn,<\/p>\n og s\u00f8vnen skygger mitt hode som tr\u00e6r<\/p>\n i en hellig lund.<\/p>\n <\/p>\n En jekt har lagt seg for anker<\/p>\n og firer de slakke seil.<\/p>\n D\u00f8dende \u00e5nder dagen ut over havets<\/p>\n bristende speil.<\/p>\n <\/p>\n En trost er v\u00e5knet i hagen – all natten<\/p>\n holder den p\u00e5<\/p>\n og fyller med evige toner hele den<\/p>\n himmel bl\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Igjennom det \u00e5pne vindu g\u00e5r sakte<\/p>\n \u00e5ndedrag:<\/p>\n Syrenene –\u00a0 \u00e5 hvor de dufter i dr\u00f8mmenes<\/p>\n bleke dag!<\/p>\n <\/p>\n Der skrider en stjerne langsomt –<\/p>\n langsomt skrider den hen,<\/p>\n og denne velsignede time skal aldri<\/p>\n komme igjen.<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n Program<\/strong><\/p>\n Som en baunes h\u00f8ie flamme,<\/p>\n som et b\u00e5l skal diktet v\u00e6re.<\/p>\n Og som \u00f8rnens spilte vinge,<\/p>\n slik skal ogs\u00e5 sproget b\u00e6re.<\/p>\n Som en damascenerklinge<\/p>\n splintrer skjoldet, den vil ramme,<\/p>\n slik skal dine ord sl\u00e5 ned,<\/p>\n som en fane<\/p>\n skal din sang til handling mane.<\/p>\n Eller, om ditt sinn har fred,<\/p>\n s\u00e5 da ut den gode s\u00e6d!<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n Tre br\u00f8dre<\/strong><\/p>\n Min eldste bror tok kongedatteren<\/p>\n ut av berget det bl\u00e5.<\/p>\n Min annen bror tok s\u00f8lv og gull, og<\/p>\n purpur tok han p\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Deilig som dagen er kongedatteren.<\/p>\n Vel er hun gullet verd.<\/p>\n Prektig er purpurk\u00e5pen; den h\u00f8ver<\/p>\n til kongelig ferd.<\/p>\n Men bedre enn elskov og gull og<\/p>\n purpur er dette mitt nakne sverd.<\/p>\n <\/p>\n Deilig som dagen er kongedatteren,<\/p>\n fager som sol\u00a0 p\u00e5 sn\u00f8,<\/p>\n n\u00e5r frem den bryter av svarte bryn og<\/p>\n lyser p\u00e5 Ramnah\u00f8!<\/p>\n Men ennu sitter i berget s\u00f8stre til<\/p>\n denne m\u00f8.<\/p>\n <\/p>\n S\u00e6l er du som skal sove i\u00a0 natt i<\/p>\n hvite jomfruarm.<\/p>\n Hill deg som skal b\u00e6re krone og ake<\/p>\n i gullen karm.<\/p>\n Ta byttet og del det jer imellem.<\/p>\n Mig volder det ingen harm.<\/p>\n <\/p>\n S\u00f8lv og gull kan jeg hente i berget<\/p>\n b\u00e5de hos drager og troll.<\/p>\n Kongsd\u00f8tre vet jeg som venter p\u00e5 mig,<\/p>\n bundet med runer og vold.<\/p>\n Og inntil den dag jeg er gammel,<\/p>\n sover jeg godt p\u00e5 mitt skjold.<\/p>\n <\/p>\n Farvel, mine gode br\u00f8dre, I rike og<\/p>\n mektige menn!<\/p>\n Bl\u00e5myren skal jeg fare, og vet ikke<\/p>\n selv hvorhen.<\/p>\n Men bedre er det \u00e5 legge ut enn<\/p>\n \u00e5 vende tilbake igjen!<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Til deg du hei og bleike myr<\/strong><\/p>\n Til deg du hei og bleike myr<\/p>\n med bukkeblad,<\/p>\n der hegre stig og heilo flyr,<\/p>\n eg gjev mitt kvad.<\/p>\n <\/p>\n Til deg, du visne lyng om haug<\/p>\n der draumar sviv,<\/p>\n eg gjev min song om dimd og draug<\/p>\n og dulde liv.<\/p>\n <\/p>\n Eg kjenner deg, du Trollheim gr\u00e5,<\/p>\n du skuggenatt!<\/p>\n Eg r\u00f8mde redd, men stundom m\u00e5<\/p>\n eg sj\u00e5 deg att.<\/p>\n <\/p>\n Eg kjenner deg, du havsens marm,<\/p>\n med galdresong;<\/p>\n du gauv meg gru i r\u00e6dde barm<\/p>\n so mang ein gong.<\/p>\n <\/p>\n Eg kjenner striden tung og sein<\/p>\n mot trolldoms vald<\/p>\n Gud hjelpe oss for brotne bein<\/p>\n og mannefall!<\/p>\n <\/p>\n Eg kjenner deg, – eg kjenner deg,<\/p>\n som ikkje vann! –<\/p>\n Eg s\u00e5g din strid, eg veit din veg<\/p>\n i skuggeland.<\/p>\n <\/p>\n Eg r\u00f8ynde sj\u00f8lv den striden stygg<\/p>\n i mange \u00e5r,<\/p>\n med ville mot, med b\u00f8ygde rygg,<\/p>\n med sv\u00e6re s\u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n Du um meg sviv, du hj\u00e5 meg sit,<\/p>\n du arme \u00e5nd!<\/p>\n I meg du enn\u00e5 riv og slit i dine b\u00e5nd.<\/p>\n <\/p>\n Eg veit det vel, dei sterke troll,<\/p>\n den vilje rik;<\/p>\n ein b\u00e5t i foss, eit kvad i moll,<\/p>\n sl\u00f8kkt i eit skrik.<\/p>\n <\/p>\n Men lerka stig fr\u00e5 gl\u00f8ymde grav<\/p>\n med sigers ljod,<\/p>\n og vinden stryker inn av hav,<\/p>\n so frisk og god.<\/p>\n <\/p>\n Og um me kjenner gr\u00e5t og gru<\/p>\n og saknad s\u00e5r,<\/p>\n so m\u00e5 me lerkesongen tru,<\/p>\n som lovar v\u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n Arne Garborg<\/p>\n <\/p>\n Som en der kommer fra fest<\/strong><\/p>\n Som en der kommer fra fest<\/p>\n – ikke beruset av festen,<\/p>\n men ennu p\u00e5 hjemvegen ser seg om<\/p>\n efter en gjest,<\/p>\n hedersgjesten<\/p>\n som aldri til festen kom –<\/p>\n slik m\u00f8ter jeg mang en morgen nu.<\/p>\n Livet var festen<\/p>\n og hedersgjesten,<\/p>\n som slett ikke kom, – det var du.<\/p>\n <\/p>\n Som en der er blitt bedratt –<\/p>\n – ikke for noe han eier,<\/p>\n men for noe han hemmelig h\u00e5per p\u00e5,<\/p>\n en sjelden skatt<\/p>\n som sank mot dybder og leier<\/p>\n han ikke kan \u00f8yne og n\u00e5 –<\/p>\n slik m\u00f8ter jeg nettenes ensomhet nu.<\/p>\n I m\u00f8rke jeg dykker<\/p>\n mot perler og smykker,<\/p>\n men skatten som sank, – det var du.<\/p>\n <\/p>\n Som en der har t\u00f8mt sitt glass<\/p>\n – ikke av hang til giften,<\/p>\n men leker med d\u00f8den p\u00e5 giftbegrets bunn<\/p>\n og lever p\u00e5 trass<\/p>\n i solskinn og stormers skiften,<\/p>\n s\u00e5 \u00e5 si like rund –<\/p>\n slik g\u00e5r jeg og unng\u00e5r \u00e5 m\u00f8te deg nu.<\/p>\n Jeg spotter kun pinen<\/p>\n av giften og vinen.<\/p>\n For giften og vinen var du.<\/p>\n <\/p>\n Som en der er redd for \u00e5 d\u00f8<\/p>\n – ikke av angst for d\u00f8den,<\/p>\n men hemmelig h\u00e5per igjen \u00e5 f\u00e5 se<\/p>\n evighets fr\u00f8<\/p>\n spire i v\u00e5rmorgengr\u00f8den<\/p>\n som skudd av oppstandelsens tre –<\/p>\n slik g\u00e5r jeg og merker meg livet nu.<\/p>\n Men flukten flukten for d\u00f8den<\/p>\n mot v\u00e5rmorgenr\u00f8den, –<\/p>\n ja, livet og d\u00f8den er du…<\/p>\n <\/p>\n Herman Wildenvey<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Den gale gutten<\/strong><\/p>\n Den gale gutten i det andre huset<\/p>\n var tjoret fast. Om natten h\u00f8rte vi<\/p>\n han ulte. Og da hvisket jeg mot puten:<\/p>\n Takk kj\u00e6re Gud! Jeg er iallfall fri!<\/p>\n <\/p>\n Den gale gutten skriker ikke lenger.<\/p>\n Men likevel kan skriket vekke meg,<\/p>\n n\u00e5r nettene er stjernel\u00f8se svarte.<\/p>\n Da er det ikke gutten. Det er jeg.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n Snart skal du glemme<\/strong><\/p>\n Snart skal du glemme penger og kl\u00e6r.<\/p>\n Snart skal du glemme dem du har kj\u00e6r<\/p>\n og dr\u00f8mmer du m\u00e5tte begrave.<\/p>\n \u00f8stenfor kj\u00e6rlighet, vestenfor dr\u00f8m<\/p>\n b\u00e6rer en underjordisk str\u00f8m<\/p>\n mot havet.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n Nattmusikk<\/strong><\/p>\n Den svarte angsten<\/p>\n steg opp fra dypet.<\/p>\n Jeg stod alene<\/p>\n og s\u00e5 meg selv<\/p>\n og kjente draget<\/p>\n mot nederlaget:<\/p>\n Du er fra avgrunnen –<\/p>\n likevel…<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n Jeg ville d\u00f8 i natt<\/strong><\/p>\n Jeg ville d\u00f8 i natt. Jeg ville d\u00f8.<\/p>\n Men jeg var redd fordi jeg var alene<\/p>\n og m\u00f8rket var en slike uhyre sj\u00f8.<\/p>\n <\/p>\n Hva skal jeg vel med timene og d\u00f8gnet<\/p>\n og med min kropp n\u00e5r ikke du er her?<\/p>\n <\/p>\n Jeg ville d\u00f8. Men d\u00f8den var for n\u00e6r.<\/p>\n Den s\u00e5 p\u00e5 meg med alt for store \u00f8yne<\/p>\n og hadde alt for sorte s\u00f8rgekl\u00e6r.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Ja visst g\u00f6r det ont<\/strong><\/p>\n Ja visst g\u00f6r det ont n\u00e4r knoppar brister.<\/p>\n Varf\u00f6r skulle annars v\u00e5ren tveka?<\/p>\n Varf\u00f6r skulle all v\u00e5r heta l\u00e4ngtan<\/p>\n bindas i det frusna bitterbleka?<\/p>\n H\u00f6ljet var ju knoppon hela vintern.<\/p>\n Vad \u00e4r det f\u00f6r nytt som t\u00e4r och spr\u00e4nger?<\/p>\n Ja visst g\u00f6r det ont n\u00e4r knoppar brister,<\/p>\n ont f\u00f6r det som vaxer<\/p>\n och det som st\u00e4nger.<\/p>\n <\/p>\n Ja nog \u00e4r det sv\u00e5rt n\u00e4r droppar faller.<\/p>\n Sk\u00e4lvande av \u00e4ngslan tungt de h\u00e4nger,<\/p>\n klamrar sig til kvisten, sv\u00e4ller, glider –<\/p>\n tyngden drar dem ner\u00e5t, hur de kl\u00e4nger.<\/p>\n Sv\u00e5rt at vara oviss, r\u00e4dd och delad,<\/p>\n sv\u00e5rt att kjenna djupet dra och kalla,<\/p>\n \u00e4nd\u00e5 sitta kvar och bara darra –<\/p>\n sv\u00e5rt att vilja stanna<\/p>\n och vilja falla.<\/p>\n <\/p>\n D\u00e5, n\u00e4r det \u00e4r v\u00e4rst och inget hj\u00e4lper,<\/p>\n brister som i jubel tr\u00e4dets knoppar,<\/p>\n d\u00e5, n\u00e4r ingen r\u00e4dsla l\u00e4ngre h\u00e5ller,<\/p>\n faller i ett glitter kvistens droppar,<\/p>\n gl\u00f6mmer att de skr\u00e4mdes av det nya,<\/p>\n k\u00e4nner en sekund sin st\u00f6rsta trygghet,<\/p>\n vilar i den tillit<\/p>\n som skapar v\u00e4rlden.<\/p>\n <\/p>\n Karin Boye<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n – Da skal du se i den bleke natt<\/em><\/p>\n stjernene n\u00e5r de d\u00f8r,<\/em><\/p>\n da skal du kjenne et glimt av fred<\/em><\/p>\n du aldri har fattet f\u00f8r,<\/em><\/p>\n da skal du vite: du kom ikke hit<\/em><\/p>\n blott for \u00e5 bygge og bo<\/em><\/p>\n siden ditt sinn er i slekt med havet<\/em><\/p>\n som aldri faller til ro<\/em> –<\/p>\n <\/p>\n Nordahl Grieg<\/p>\n <\/p>\n Til neste generasjon<\/strong><\/p>\n G\u00e5 ikke v\u00e5re veier.<\/p>\n F\u00f8lg ikke v\u00e5re bud.<\/p>\n S\u00f8k ikke v\u00e5re templer<\/p>\n og v\u00e5r Gud.<\/p>\n <\/p>\n B\u00e6r ikke v\u00e5re faner<\/p>\n enda et stykke fram.<\/p>\n Nevn ikke v\u00e5re skjendsler<\/p>\n og v\u00e5r skam.<\/p>\n <\/p>\n Slukk alle b\u00e5l vi tente<\/p>\n Slukk dem til siste glo.<\/p>\n Spred hva vi griske samlet<\/p>\n klo mot klo.<\/p>\n <\/p>\n La v\u00e5re knokler blekne<\/p>\n i de fortaptes land.<\/p>\n Intet skal spire av dem.<\/p>\n \u00d8rkensand.<\/p>\n <\/p>\n Bryt opp fra sumpen og pesten<\/p>\n og \u00f8rkenbrann.<\/p>\n Et av br\u00f8det<\/p>\n drikk av vinen<\/p>\n og g\u00e5 mot det lovede land.<\/p>\n <\/p>\n Elling M Solheim<\/p>\n <\/p>\n Jeg tror<\/strong><\/p>\n Jeg tror p\u00e5 mange ting. P\u00e5 blod. P\u00e5 ild.<\/p>\n Jeg tror p\u00e5 stier hvor man kan g\u00e5 vill.<\/p>\n Jeg tror p\u00e5 dr\u00f8mmer som en h\u00f8rer til.<\/p>\n <\/p>\n I blinde g\u00e5r jeg. Led meg ikke hjem.<\/p>\n la natten f\u00f8re meg bestandig frem.<\/p>\n Et sted i m\u00f8rket st\u00e5r en d\u00f8r p\u00e5 klem.<\/p>\n <\/p>\n Et sted p\u00e5 grensen mellom \u00e5nd og kropp.<\/p>\n Et sted hvor selve tiden sier stopp<\/p>\n – der skulle vel mitt hjerte flamme opp?<\/p>\n <\/p>\n H\u00f8r ikke p\u00e5 meg. Alle mine ord<\/p>\n er farlige profeter, falske spor.<\/p>\n Jeg er en ganske annen enn du tror.<\/p>\n <\/p>\n Inger Hagerup<\/p>\n <\/p>\n Det \u00e4r vackrast<\/strong><\/p>\n Det \u00e4r vackrast n\u00e4r det skymner<\/p>\n All den k\u00e4rlek himlen rymmer<\/p>\n ligger samlad i ett dunkelt ljus<\/p>\n \u00f6ver jorden<\/p>\n \u00f6ver markens hus.<\/p>\n <\/p>\n Allt \u00e4r \u00f6mhet, allt \u00e4r smekt av h\u00e4nder.<\/p>\n Herren sj\u00e4lv utpl\u00e5nar fj\u00e4rran str\u00e4nder.<\/p>\n Allt \u00e4r n\u00e4ra, allt \u00e4r l\u00e5ngt i fr\u00e5n.<\/p>\n Allt \u00e4r givit<\/p>\n m\u00e4nniskan som l\u00e5n.<\/p>\n <\/p>\n Allt \u00e4r mitt, och allt skall tagas fr\u00e5n mig,<\/p>\n inom kort skall allting tagas fr\u00e5n mig.<\/p>\n Tr\u00e4den, molnen, marken d\u00e4r jeg g\u00e5r.<\/p>\n Jag skall vandra –<\/p>\n ensam, utan sp\u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n Per Lagerkvist<\/p>\n <\/p>\n Nu m\u00f6rknar min v\u00e4g<\/strong><\/p>\n Nu m\u00f6rknar min v\u00e4g och mitt dagsverk \u00e4r<\/p>\n gjort, mitt hj\u00e4rta \u00e4r tr\u00f6tt, min s\u00e4d har jag<\/p>\n s\u00e5tt. Som en tiggare st\u00e5r jeg, o Gud, vid din<\/p>\n port, och blodrosor v\u00e4xa p\u00e5 stigen<\/p>\n jag g\u00e5tt.<\/p>\n <\/p>\n Dan Anderson<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Ved vegs ende<\/strong><\/p>\n Og sist p\u00e5, etter dagen lang og tung,<\/p>\n er leii all. Du finn ein stein ved vegen<\/p>\n og stirer synsk tilbake p\u00e5 det lidne<\/p>\n ei liti stund.<\/p>\n <\/p>\n Og du vil minnast det<\/p>\n at eingong, for s\u00e5 lenge sidan,<\/p>\n la du i veg fra denne same stad.<\/p>\n <\/p>\n Steinn Steinarr<\/p>\n <\/p>\n Brotne str\u00e5<\/strong><\/p>\n Det er \u00b4kje dei brotne str\u00e5 som skal tal,<\/p>\n men dei tusund som voggar i vind –<\/p>\n ikkje fuglen som vengskoten dala,<\/p>\n men dei som fyk frie mot tind.<\/p>\n <\/p>\n Men ingen skal taparen lasta.<\/p>\n Han lid f\u00f8rst nederlag<\/p>\n den stundi hans naud har kasta<\/p>\n ein skugge p\u00e5 livsens dag.<\/p>\n <\/p>\n Olav H Hauge<\/p>\n <\/p>\n Dette lyt du bera<\/strong><\/p>\n Dette lyt du bera:<\/p>\n at du ikkje strakk til,<\/p>\n at du var venglande fj\u00f8r,<\/p>\n ikkje oddtung pil<\/p>\n i den sterke vind.<\/p>\n <\/p>\n Du kleiv ikkje bergi,<\/p>\n rodde ikkje vatnet,<\/p>\n drap ikkje draken, –<\/p>\n du kom ikkje d\u00e5 ho,<\/p>\n den einaste, ropa.<\/p>\n <\/p>\n Um du var snjoa med snjo,<\/p>\n driven med dogg,<\/p>\n slegen med regn,<\/p>\n skulde du kome.<\/p>\n Valund<\/p>\n med hogde h\u00e6lsenar sat,<\/p>\n med gjorde seg venger;<\/p>\n du sat og smidde<\/p>\n leikor \u00e5t born.<\/p>\n <\/p>\n I dine draumar fer du,<\/p>\n ender og gong,<\/p>\n kliva bergi,<\/p>\n ro vatnet,<\/p>\n drepa draken,<\/p>\n koma til henne,<\/p>\n soleis vert ditt liv<\/p>\n fullbyrda.<\/p>\n <\/p>\n Olav H Hauge<\/p>\n <\/p>\n Kom ikkje med heile sanningi<\/strong><\/p>\n Kom ikkje med heile sanningi,<\/p>\n kom ikkje med havet for mi torste,<\/p>\n kom ikkje med himmelen n\u00e5r eg bed um ljos,<\/p>\n men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,<\/p>\n som fuglane ber med seg vassdropar fr\u00e5 lauget<\/p>\n og vinden eit korn av salt.<\/p>\n <\/p>\n Olav H Hauge<\/p>\n <\/p>\n Eg er sorg og glede<\/strong><\/p>\n Skap meg ikkje om med skugge.<\/p>\n Eg vil vera den eg vart.<\/p>\n Eg er sorg i kvite klede,<\/p>\n eg er gleda kledd i svart.<\/p>\n <\/p>\n Skap meg ikkje om med glede.<\/p>\n Eg vart den eg ville bli.<\/p>\n Konge i eit ukjent rike,<\/p>\n slave i mi eigen tid.<\/p>\n <\/p>\n Tor Jonsson<\/p>\n <\/p>\n Barndom<\/strong><\/p>\n Bak pianoet i stuen<\/p>\n hadde jeg min egen krok.<\/p>\n Vindu med en blomsterpotte,<\/p>\n bordet med en billedbok.<\/p>\n <\/p>\n Billeder av Gud og Moses<\/p>\n og den gamle Abraham.<\/p>\n Gud som alltid m\u00e5tte roses,<\/p>\n syndefall og straff og skam.<\/p>\n <\/p>\n Mor sov middag. V\u00e6re stille.<\/p>\n Gaten, tom og trang og gr\u00e5.<\/p>\n Bare vente. V\u00e6re snille.<\/p>\n Ingenting \u00e5 vente p\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n Lyktestolpen<\/strong><\/p>\n S\u00e5 isende alene i natten er min lyktestolpe.<\/p>\n De sm\u00e5 brosten hviler hodene tett omkring den,<\/p>\n der den holder sin lysparaply over dem,<\/p>\n s\u00e5 ikke det vonde m\u00f8rket skal komme n\u00e6r.<\/p>\n <\/p>\n Vi er alle langt hjemmefra, sier den.<\/p>\n Det er ikke h\u00e5p mere.<\/p>\n <\/p>\n Rolf Jacobsen<\/p>\n <\/p>\n P\u00e5 steingrunn<\/strong><\/p>\n De unge bjerkene i svarte byen<\/p>\n de st\u00e5r og bruser med sitt lyse l\u00f8v,<\/p>\n som om de \u00e5ndet store skogers v\u00e5rluft<\/p>\n og ikke skorstensr\u00f8k og gatest\u00f8v.<\/p>\n <\/p>\n De l\u00f8fter tappert sine tynne grener<\/p>\n og lar dem svaie under v\u00e5rens sus<\/p>\n og varme seg i solensgode str\u00e5ler,<\/p>\n som flammer inn imellom gatens hus!<\/p>\n <\/p>\n Men de blir aldri som de store tr\u00e6rne,<\/p>\n som st\u00e5r og suser ute i det fri.<\/p>\n Slik er det n\u00e5r man vokser opp p\u00e5 steingrunn<\/p>\n og bare har en dr\u00f8m om skog og li.<\/p>\n <\/p>\n Rudolf Nilsen<\/p>\n <\/p>\n Eg fann `kje hugnad<\/strong><\/p>\n Eg fann`kje hugnad i mitt ferdafylgje<\/p>\n og tida vart so beisk og orme lang<\/p>\n og lufta var so tung av kvardagsmylje<\/p>\n der nede p\u00e5 den gamle heimevang.<\/p>\n Eg vassa bekk og b\u00e6gjal elvebylgje,<\/p>\n eg stunda til det h\u00f8ge bl\u00e5fjellsfang.<\/p>\n Eg finn min gud i kl\u00e5re stjernen\u00e6ter<\/p>\n n\u00e5r allheimsgr\u00e5ten h\u00f8gfjellsvangen v\u00e6ter.<\/p>\n <\/p>\n Olav Nygard<\/p>\n <\/p>\n Brevet<\/strong><\/p>\n Ikke en utstrakt h\u00e5nd,<\/p>\n bare meget lave ord<\/p>\n som et barns nesten umerkelige bevegelse<\/p>\n for \u00e5 komme n\u00e6rmere<\/p>\n n\u00e5r det g\u00e5r mellom voksne<\/p>\n i en kveld med skygger.<\/p>\n <\/p>\n Astrid Tollefsen<\/p>\n <\/p>\n Bodstikka<\/strong><\/p>\n Du visste ho kom.<\/p>\n At ho laut koma.<\/p>\n Og no var ho her.<\/p>\n <\/p>\n Du skolv,<\/p>\n og gleda song i deg.<\/p>\n Men di einsemd sette<\/p>\n vegger<\/p>\n h\u00f8gre enn himmelen.<\/p>\n <\/p>\n Du tenkjer so ofte p\u00e5<\/p>\n den bodstikka<\/p>\n ho hadde<\/p>\n so gylte venger.<\/p>\n <\/p>\n Olav H Hauge<\/p>\n <\/p>\n Kvit sol<\/strong><\/p>\n Alle som s\u00e5inn i vanvet – landet<\/p>\n der kvit sol bl\u00f8mde<\/p>\n og brast<\/p>\n er d\u00f8mde.<\/p>\n <\/p>\n Alt liv som ser<\/p>\n denne kvite soli<\/p>\n sitt vanvet g\u00f8yse,<\/p>\n skal str\u00e5lan fr\u00f8yse.<\/p>\n <\/p>\n Men den som ser<\/p>\n den andre soli<\/p>\n som vekkjer livet,<\/p>\n skal vinne livet<\/p>\n og tyne dauden<\/p>\n og hat fordrive,<\/p>\n <\/p>\n Jan Magnus Bruheim<\/p>\n <\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Samlet 1970-1979 \u00a0 Forord Jeg har mange notisb\u00f8ker liggende. Med \u00e5rstall. Disse er fylt av prosa og poesi fra forskjellige forfattere. De aller fleste er norske. Til min forbauselse er det utrolig mange p\u00e5 nynorsk til en \u00f8sterd\u00f8l … Les videre ![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0415-300x225.jpg\" "\\"IMG_0415\\"")
<\/a><\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0390-300x225.jpg\" "\\"IMG_0390\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000362-300x225.jpg\" "\\"WP_000362\\"")
<\/a><\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0417-300x225.jpg\" "\\"IMG_0417\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0406-300x225.jpg\" "\\"IMG_0406\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000183-225x300.jpg\" "\\"WP_000183\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0403-300x225.jpg\" "\\"IMG_0403\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000340-300x225.jpg\" "\\"WP_000340\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000128-300x225.jpg\" "\\"WP_000128\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000395-300x225.jpg\" "\\"WP_000395\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000336-300x225.jpg\" "\\"WP_000336\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000246-300x225.jpg\" "\\"??????????????????????????????????????????\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000098-300x225.jpg\" "\\"WP_000098\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0395-300x225.jpg\" "\\"IMG_0395\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0423-300x225.jpg\" "\\"IMG_0423\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000182-300x225.jpg\" "\\"WP_000182\\"")
<\/a><\/p>\n<\/h2>\n