D\u00f8den er en viktig del av livet, alle har vi opplevd d\u00f8d,<\/p>\n
eller tap i varierende grad, –<\/p>\n
og ingen har heller monopol p\u00e5 sorg.<\/p>\n
– Sorg som en uforskyldt p\u00e5f\u00f8rt lidelse,<\/p>\n
eller smerte, den vi p\u00e5f\u00f8rer oss selv.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n Hver livsens dag<\/strong><\/p>\n Hellig er hver en livsens dag,<\/p>\n som fyller med lys ditt \u00f8ye!<\/p>\n Godt er hvert eneste \u00e5ndedrag<\/p>\n av luften, den bl\u00e5 og h\u00f8ye!<\/p>\n – ditt uavbrutte hjerteslag!<\/p>\n <\/p>\n Hvert et skritt dine f\u00f8tter tar<\/p>\n p\u00e5 jorden, den frodige have,<\/p>\n og hver b\u00f8r dine skuldre bar,<\/p>\n om tung, er den dog en gave,<\/p>\n – alt som kommer og alt som var!<\/p>\n <\/p>\n Signet er og den sorgens port,<\/p>\n som hvelver seg over ditt hode!<\/p>\n Vend ikke da ditt ansikt bort,<\/p>\n for ogs\u00e5 sorger er gode,<\/p>\n for den som vet hva han selv har gjort.<\/p>\n <\/p>\n G\u00e5 i den sene aftenstund<\/p>\n til bryggen ved fergestedet!<\/p>\n Og g\u00e5 med takk p\u00e5 din bleke munn<\/p>\n for hvert et d\u00f8gn av glede!<\/p>\n S\u00e5 ror han deg over et nattlig sund.<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n Alderdommen<\/strong><\/p>\n Da vi var unge, sat vi ofte som nu<\/p>\n alene i m\u00f8rket, som ennu er det samme,<\/p>\n huset var stilt og store fremmede tanker<\/p>\n gjestet vort vemod og vore famlende ord<\/p>\n (dine og mine, vi ville dele alt)<\/p>\n s\u00f8kte med sky undring at tyde vor skjebne –<\/p>\n kj\u00e6rligheten og d\u00f8den.<\/p>\n <\/p>\n Ogs\u00e5 i kveld kommer hellige tanker hjem<\/p>\n til vore stille sinn, at dine blomster<\/p>\n har friske skudd, at stuen er ren og ryddig,<\/p>\n at kanarifuglen kan blunde trygt<\/p>\n bak gardinet hvor m\u00e5neskinnetdr\u00f8mmer,<\/p>\n at vi er n\u00e6r hinannen, og at din trette h\u00e5nd<\/p>\n kan finne min i m\u00f8rket.<\/p>\n <\/p>\n Emil Boyson<\/p>\n <\/p>\n Stillheten<\/strong><\/p>\n Helt stille blir det aldri<\/p>\n i stillheten<\/p>\n mellom fire vegger<\/p>\n en hammer sl\u00e5r<\/p>\n et ekko svarer<\/p>\n hele tiden.<\/p>\n <\/p>\n Helt stille blir det aldri<\/p>\n i stillheten<\/p>\n mellom solvarme tr\u00e6r<\/p>\n under h\u00f8st-klare stjerner<\/p>\n en hammer sl\u00e5r<\/p>\n et ekko svarer<\/p>\n – hele tiden.<\/p>\n <\/p>\n Stillheten<\/p>\n den dype stillheten<\/p>\n f\u00e5r ingen h\u00f8re<\/p>\n i levende live.<\/p>\n <\/p>\n Astrid Tollefsen<\/p>\n <\/p>\n Ved grensa<\/strong><\/p>\n Hit er eg komen. Lenger<\/p>\n g\u00e5r ingen veg.<\/p>\n Bortanfor grensa<\/p>\n der bur Gud.<\/p>\n <\/p>\n Det kveldar. Eg kviler.<\/p>\n Eg t\u00f8r ikkje g\u00e5<\/p>\n der eg har g\u00e5tt.<\/p>\n Der er det ingen von meir.<\/p>\n <\/p>\n Eg vil ikkje snu.<\/p>\n Men f\u00f8r eg g\u00e5r over grensa<\/p>\n vil eg eige den djupaste visdom<\/p>\n om landet der Gud bur.<\/p>\n <\/p>\n Hit er eg komen. Blind.<\/p>\n No vil eg sj\u00e5<\/p>\n eller g\u00e5 under og gl\u00f8ymast<\/p>\n ubrukt –<\/p>\n <\/p>\n Tor Jonsson<\/p>\n <\/p>\n Da<\/strong><\/p>\n Ja eg skal vere ferdig og budd<\/p>\n den kvelden da du k\u00f8yrer fram,<\/p>\n du m\u00f8rke vogn som skal hente alt mitt,<\/p>\n all uro, saknad og skam.<\/p>\n <\/p>\n Bunden er eg i kj\u00f8t og blod<\/p>\n til alt eg aldri blir fri<\/p>\n f\u00f8r eg har h\u00f8yrt dine tunge hjul<\/p>\n fram til min d\u00f8rstokk gli.<\/p>\n <\/p>\n Da skal alt som stod seg mot eld,<\/p>\n mot syre, mot m\u00f8ll og rust<\/p>\n l\u00f8ftast umerkeleg opp med meg<\/p>\n p\u00e5 karmen som lett, gr\u00e5 dust<\/p>\n <\/p>\n og f\u00f8rast med meg s\u00e5 langt av stad<\/p>\n bort i fr\u00e5 tid og rom<\/p>\n at sj\u00f8lv mitt navn blir en avlagt ham<\/p>\n som ligg at i vegkanten, tom.<\/p>\n <\/p>\n Halldis Moren Vesaas<\/p>\n <\/p>\n Mold for blomar<\/strong><\/p>\n Ein dag skal alt vera annleis<\/p>\n med skogar susar som f\u00f8r<\/p>\n og vatn renn i mat hav.<\/p>\n Med myrker, stjernor og m\u00e5ne<\/p>\n skal spenne himmelen<\/p>\n over ei grav.<\/p>\n <\/p>\n Ei morgon<\/p>\n skal alt vera annleis<\/p>\n Du skal ikkje vakne upp.<\/p>\n Men spiror skal bryte ur jordi<\/p>\n og blomor opne sin knupp.<\/p>\n <\/p>\n Ein kveld skal alt vera annleis.<\/p>\n Da skal du audmjuk<\/p>\n knele for ukjend domar<\/p>\n og be om den siste n\u00e5de,<\/p>\n um \u00e5 bli mold for blomar.<\/p>\n <\/p>\n Jan Magnus Bruheim<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n – br\u00e5tt som et filmtriks<\/em><\/p>\n borte<\/em><\/p>\n ikke g\u00e5tt ut<\/em><\/p>\n av huset<\/em><\/p>\n ikke reist ut<\/em><\/p>\n av landet<\/em><\/p>\n er ikke mer –<\/em><\/p>\n <\/p>\n Jan Erik Vold<\/p>\n <\/p>\n Snart<\/strong><\/p>\n Snart skal jeg bli som bergene,<\/p>\n fjellbrynet, natteskyene.<\/p>\n Tyst skal min aksel b\u00e6re<\/p>\n urene, skoddeliene.<\/p>\n S\u00f8vn skal jeg f\u00e5 som haugene,<\/p>\n stillhet som vintermyrene,<\/p>\n vente med dem p\u00e5 tiden,<\/p>\n iskronen, stjernebildene.<\/p>\n <\/p>\n Rolf Jacobsen<\/p>\n <\/p>\n Det st\u00e5r ein \u00e5 ventar<\/strong><\/p>\n Det st\u00e5r ein m\u00f8rk ein<\/p>\n og ventar<\/p>\n For alt eg veit<\/p>\n kan han st\u00e5<\/p>\n bak neste sving.<\/p>\n For alt eg veit<\/p>\n kan han g\u00e5<\/p>\n i mine enno varme spor.<\/p>\n <\/p>\n Og snur eg meg<\/p>\n st\u00e5r han der kanhende<\/p>\n med bortvendt andlet<\/p>\n tyngd av tid.<\/p>\n Tyngd av si eiga visse.<\/p>\n <\/p>\n Enno har eg ikkje sett han<\/p>\n Enno har eg ikkje merka<\/p>\n hans kalde fingrar<\/p>\n kring handa mi.<\/p>\n <\/p>\n Eg har bare kjent kj\u00f8lden<\/p>\n n\u00e5r han gjekk inn<\/p>\n ei onnor d\u00f8r.<\/p>\n <\/p>\n Ingebj\u00f8rg Kasin Sandsdalen<\/p>\n <\/p>\n Sorg<\/strong><\/p>\n Sorg g\u00e5r ikke over.<\/p>\n Den tar bare en annen form.<\/p>\n En sorg ligner p\u00e5 havet.<\/p>\n Til \u00e5 begynne med er<\/p>\n b\u00f8lgene veldig krappe. S\u00e5 kommer d\u00f8nningene,<\/p>\n men det blir aldri mer havblikk.<\/p>\n <\/p>\n Iben Sandemose.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Jeg br\u00f8t egentlig aldri opp<\/strong><\/p>\n Jeg br\u00f8t egentlig aldri opp fra din d\u00f8d<\/p>\n men gav den til vinden. Og nu er det vind.<\/p>\n Hva tenker de fjerne fjell n\u00e5r de m\u00f8rkner<\/p>\n og kvelder som alltid bekymrer hvert tre<\/p>\n Er det min uro som dirrer i gressets hjerte<\/p>\n – min skygge som dypner i stienes vener.<\/p>\n <\/p>\n Det bl\u00e5ser i natt som det bl\u00e5ste den natten<\/p>\n Det er sterk vind. Det er som jeg pr\u00f8ver<\/p>\n \u00e5 rive meg l\u00f8s i natt; det er som du pr\u00f8ver<\/p>\n \u00e5 rive meg til deg. Hvem er det som n\u00f8ler<\/p>\n av oss. Hvem er det som ikke vil g\u00e5 av oss<\/p>\n Din d\u00f8d er som levende hender omkring meg.<\/p>\n <\/p>\n Stein Mehren<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Veikryss<\/strong><\/p>\n For lenge har jeg st\u00e5tt sammen med dere<\/p>\n i veikrysset med de fire<\/p>\n ubeskrevne skilt.<\/p>\n Mens m\u00f8rke skyer jog i den kalde vinden<\/p>\n og st\u00f8vet f\u00f8k oss i \u00f8ynene<\/p>\n hjalp vi hverandre med \u00e5 finne<\/p>\n hundre intelligente grunner<\/p>\n til ikke \u00e5 forlate veikrysset.<\/p>\n <\/p>\n Noen m\u00e5 velge.<\/p>\n Noen m\u00e5 velge feil.<\/p>\n <\/p>\n Carl Keilhau<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n D\u00f8den er ingen avskjed<\/strong><\/p>\n Hvem sier de d\u00f8de sover?<\/p>\n Hvem sier at dette var alt, eller at<\/p>\n det finnes en verden av st\u00f8rre renhet<\/p>\n der de som forlot oss gikk inn<\/p>\n til evig og skinnende ungdom?<\/p>\n <\/p>\n Hit har vi fulgt deg<\/p>\n med v\u00e5r avmektige mildhet<\/p>\n og tr\u00f8stens hjelpel\u00f8st flakkende hender<\/p>\n Hit har vi fulgt deg<\/p>\n med ord av den store uvirkelighet<\/p>\n som ingen klage kan gjennomtrenge.<\/p>\n Til vi igjen<\/p>\n gikk langsomt bort mellom tr\u00e6rne.<\/p>\n <\/p>\n Sover du nu, eller gikk du<\/p>\n inn i de lysende stjernet\u00e5kers<\/p>\n frysende fjernhet<\/p>\n Dit v\u00e5re ord, v\u00e5re ytterste syner,<\/p>\n aldri kan n\u00e5?<\/p>\n <\/p>\n Barn, jeg sier deg :<\/p>\n D\u00f8den er ingen s\u00f8vn<\/p>\n D\u00f8den er ingen avskjed<\/p>\n Uendelig n\u00e6r er ditt smil, dine henders<\/p>\n gave av jordisk \u00f8mhet<\/p>\n Uendelig n\u00e6r er du alltid her<\/p>\n er de d\u00f8de bestandig her og nu<\/p>\n i evig lys over hverdagens skritt<\/p>\n p\u00e5 jorden.<\/p>\n <\/p>\n Erling Christie<\/p>\n <\/p>\n L\u00e6resetninger<\/strong><\/p>\n Ett skal du vite :<\/p>\n Livet er ingen likning<\/p>\n du engang skal l\u00f8se.<\/p>\n <\/p>\n S\u00f8k ingen mening<\/p>\n i livets lysende skrift<\/p>\n Men elsk det med din<\/p>\n fortvilelses vilje og vit<\/p>\n at livet klarer seg<\/p>\n uten din kj\u00e6rlighet<\/p>\n <\/p>\n bedre enn du<\/p>\n klarer deg uten livet<\/p>\n <\/p>\n For hvert menneske<\/p>\n finnes en ensomhet.<\/p>\n <\/p>\n Hjeml\u00f8s jager det under fjerne<\/p>\n tegn det ikke forst\u00e5r<\/p>\n <\/p>\n til det i hungerens ytterste time<\/p>\n slynger sin ensomhetsom en stjerne<\/p>\n inn i uendeligheten.<\/p>\n <\/p>\n Erling Christie<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Ung kvinne ved graven<\/strong><\/p>\n G\u00e5 ikke bort til den m\u00f8rke.<\/p>\n La henne lute alene.<\/p>\n Det er ingen, du eller andre,<\/p>\n det var denne ene.<\/p>\n <\/p>\n Skumringen skjermer et enslig lys,<\/p>\n lyset tennes<\/p>\n flammen er hellig,<\/p>\n sorgen ren<\/p>\n og ukrenkelig hennes.<\/p>\n <\/p>\n Heftig var gledens glans i ditt \u00f8ye,<\/p>\n heftig er smertens tegn p\u00e5 din panne.<\/p>\n S\u00e5 h\u00f8yt som treet mot himmelen rager<\/p>\n s\u00e5 dyp er skyggen som speiles i vannet.<\/p>\n <\/p>\n Einar Skj\u00e6r\u00e5sen<\/p>\n <\/p>\n V\u00e5re d\u00f8gn<\/strong><\/p>\n Den f\u00f8rste heter morgen<\/p>\n og er et kj\u00e6rest minne.<\/p>\n Den andre heter dagen<\/p>\n og er den gode kvinne.<\/p>\n <\/p>\n Din nabo heter kvelden<\/p>\n og har forsagte hender.<\/p>\n Den siste som er natten<\/p>\n er han du ikke kjenner.<\/p>\n <\/p>\n Einar Skj\u00e6r\u00e5sen<\/p>\n <\/p>\n Sang p\u00e5 elva<\/strong><\/p>\n Ro, ro din f\u00f8rste b\u00e5t,<\/p>\n ro med sterke hender;<\/p>\n det er fest og felel\u00e5t<\/p>\n utmed gr\u00f8ne strender.<\/p>\n <\/p>\n Ro, ro din ungdoms b\u00e5t<\/p>\n bort \u00e5t fiskje-vona.<\/p>\n Auren blank og auren k\u00e5t<\/p>\n vaker uti lona.<\/p>\n <\/p>\n Ro, ro din manndoms b\u00e5t,<\/p>\n fram n\u00e5r flommen fl\u00f8mmer.<\/p>\n Ro deg glad og tr\u00f8tt og v\u00e5t<\/p>\n mellom kubb og t\u00f8mmer.<\/p>\n <\/p>\n Ro, ro din siste b\u00e5t,<\/p>\n ro med veke hender.<\/p>\n Elva g\u00e5r med stille gr\u00e5t<\/p>\n utmed gule strender.<\/p>\n <\/p>\n Einar Skj\u00e6r\u00e5sen<\/p>\n <\/p>\n N\u00f6dsignal<\/strong><\/p>\n Mot en ok\u00e4nd strand<\/p>\n flyger duvan vit.<\/p>\n N\u00e4r n\u00e5r budet land?<\/p>\n N\u00e4r n\u00e5r r\u00e4dding hit?<\/p>\n <\/p>\n Sj\u00e4len kastas kring<\/p>\n p\u00e5 et j\u00e4rngr\u00e5tt hav.<\/p>\n Ovan: ingenting.<\/p>\n Under: blott en grav.<\/p>\n <\/p>\n Bo Bergman<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Nu m\u00f6rknar min v\u00e4g<\/strong><\/p>\n Nu m\u00f6rknar min v\u00e4g och mitt dagsverk \u00e4r<\/p>\n gjort, mitt hj\u00e4rta \u00e4r tr\u00f6tt, min s\u00e4d har jag<\/p>\n s\u00e5tt. Som en tiggare st\u00e5r jag, o Gud, vid din<\/p>\n port, och blodrosor v\u00e4xa p\u00e5 stigen<\/p>\n jag g\u00e5tt.<\/p>\n <\/p>\n Dan Anderson<\/p>\n <\/p>\n Din veg<\/strong><\/p>\n Ingen har varda den vegen<\/p>\n du skal g\u00e5<\/p>\n ut i det ukjende,<\/p>\n ut i det bl\u00e5.<\/p>\n <\/p>\n Dette er din veg.<\/p>\n Berre du<\/p>\n skal g\u00e5 han. Og det er<\/p>\n ur\u00e5d \u00e5 snu.<\/p>\n <\/p>\n Og ikkje vardar du vegen,<\/p>\n du hell.<\/p>\n Og vinden stryk ut ditt far<\/p>\n i aude fjell.<\/p>\n <\/p>\n Olav H Hauge<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Min siste venn<\/strong><\/p>\n Jeg sitter under et regnv\u00e5tt tre<\/p>\n og venter p\u00e5 noget som snart skal skje.<\/p>\n <\/p>\n Forbi meg drar et gr\u00e5kledt tog.<\/p>\n De taler et fremmed, underlig sprog.<\/p>\n <\/p>\n S\u00e5 er de borte i nattet\u00e5ken.<\/p>\n Jeg vet ikke, om jeg er virkelig v\u00e5ken.<\/p>\n <\/p>\n S\u00e5 kommer en mann med en krumsmidd<\/p>\n kniv. Han sp\u00f8r: Hvad har du gjort med<\/p>\n ditt liv?<\/p>\n Jeg vet ikke riktig, hvad jeg skal svare.<\/p>\n Han st\u00e5r og venter. Jeg tier bare.<\/p>\n <\/p>\n Det er jo ingenting jeg har gjort.<\/p>\n Og kan ikke mannen bare g\u00e5 bort?<\/p>\n <\/p>\n Det gj\u00f8r han tilslutt. Men da f\u00f8lger jeg efter<\/p>\n s\u00e5 godt jeg kan, og av alle krefter.<\/p>\n <\/p>\n Jeg vet ikke hvor han vil ha meg hen.<\/p>\n Men kanskje er han min siste venn.<\/p>\n <\/p>\n Arnulf \u00d8verland<\/p>\n <\/p>\n Det ror\u00a0 og ror<\/strong><\/p>\n Dagen er faren<\/p>\n – og det ror og ror.<\/p>\n <\/p>\n Det m\u00f8rke berget<\/p>\n m\u00f8rkare enn kvelden,<\/p>\n luter over vatnet<\/p>\n med svarte folder:<\/p>\n Eit samanstrupt andlet<\/p>\n med munnen i sj\u00f8en.<\/p>\n Ingen veit alt.<\/p>\n <\/p>\n Det ror og ror,<\/p>\n i ring,<\/p>\n for berget syg.<\/p>\n Forvilla plask p\u00e5 djupet.<\/p>\n Forkoment knirk i tre.<\/p>\n Forvilla trufast sjel som ror<\/p>\n og snart kan sugast ned.<\/p>\n <\/p>\n Han st\u00e5r der \u00f3g<\/p>\n den andre,<\/p>\n han i bergfoldene,<\/p>\n i svartare enn svart,<\/p>\n og lyer utover.<\/p>\n Lam av synd.<\/p>\n Stivt lyande.<\/p>\n Stiv av st\u00f8kk<\/p>\n fordi her ror –<\/p>\n <\/p>\n D\u00e5 m\u00e5 det g\u00e5 blaff og bl\u00e5-skin<\/p>\n fram og attende<\/p>\n som heite vindar<\/p>\n og som frost.<\/p>\n <\/p>\n Det ror og ror i natt.<\/p>\n Det ser og ser ingen.<\/p>\n Ingen veit<\/p>\n kven som slikkar p\u00e5 berget<\/p>\n n\u00e5r det er m\u00f8rkt.<\/p>\n Ingen veit botnane<\/p>\n i Angest sj\u00f8.<\/p>\n Ingen veit<\/p>\n kven som ikkje kan ro.<\/p>\n <\/p>\n Tarjei Vesaas<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Samlet 1970-2000 Dikt om sorg og evige oppbrudd. D\u00f8den er en viktig del av livet, alle har vi opplevd d\u00f8d, eller tap i varierende grad, – og ingen har heller monopol p\u00e5 sorg. – Sorg som en uforskyldt … Les videre ![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_04191-300x225.jpg\" "\\"IMG_0419\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0422-300x225.jpg\" "\\"IMG_0422\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/IMG_0418-300x225.jpg\" "\\"IMG_0418\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/WP_000339-300x225.jpg\" "\\"WP_000339\\"")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/P7240133-300x225.jpg\" "\\"OLYMPUS")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/P7300224-300x225.jpg\" "\\"OLYMPUS")
<\/a><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/vinterhaven.no\/wp-content\/uploads\/2012\/10\/P7200051-300x225.jpg\" "\\"OLYMPUS")
<\/a><\/p>\n