– tro ikke godt om meg
tro ikke at jeg er snill
god eller hjelpsom
tro bare at jeg er
et helt normalt menneske
lik deg –
– tro at jeg er glad i deg
– på menneskevis
– litt egoisme og litt kjærlighet
– tro at jeg bryr meg om deg
for din skyld og min egen
– tro at det finnes håp ennå
for verden
– og for oss –
– du er et ukjent landskap
isen har dekket
dine nakne vidder –
jeg er solen
la meg elske deg –
– du er en fremmed fugl
vinden har blåst deg hit –
her er føde –
jeg er våren
og jeg kjenner deg –
– fra to verdener kommer vi
med år av smerte mellom
– du strekker ut din hånd
det er en avgrunn av gråt
vi ikke kommer over
– et sted hørte jeg hjemme
hver gang jeg trengte deg
var du der
vi var utenfor tiden –
la avgrunnene mellom oss forsvinne
– jeg er fremdeles her
og tenker på deg –
– lykkelig er jeg ikke
vil bare være i fred
for dine granskende øyekast –
men det er det samme –
jeg er trett nå – la meg få sove
og drømme lykkelige drømmer
der alle sorte dager er glemt
og du ikke er med –
– vakker er jeg ikke
har bare djevelens ild
og gudenes vrede –
for trett er jeg ikke
til å begynne på nytt
men ensom for alltid –
møtes vil vi nok
ikke nå – men siden en gang
imens skal solen være vårt håp
og månen skal kjærtegne hver rynke
som livet har gitt i vår forvaring –
– hvem skal oppmuntre deg nå
når jeg er gått –
hvem skal styrke din selvfølelse
til bristepunktet når ikke
lenger jeg er her –
er det store ord dette
at jeg spør –
hvem kan elske deg som jeg
hvem skal tørke støv av alle
sølvpokalene dine nå –
ikke jeg nei –
men kanskje en annen
som også reiser
slik som jeg
og spør seg selv
hvem har elsket ham
som meg –
– her sitter jeg
alene i din yndlingsstol –
vi fikk aldri snakket
sammen uten ord –
jeg ventet på deg
hele tiden – at du
skulle komme ut til meg –
– tror du på livet spurte du engang
visste ikke helt hva jeg skulle svare –
mumlet bare at jeg nok heller trodde på døden –
men nå vet jeg bedre –
jeg tror på livet av alle krefter
tror på livet og alt livet står for
av sorg og glede – kjærlighet og død
jeg vil klamre meg fast til livet
så lenge det finnes pust i meg –
ikke fordi det er vakkert eller godt
men fordi det er det eneste
mennesket eier –
– kall meg ikke elskede
når dine øyne er sorte
av lidenskap
– kall meg ikke menneske
når du trenger en å være nær –
snakk ikke til meg om sommer
når vintersnøen ligger tungt på markene –
jeg er bare et frø
omgitt av et frossent skall –
og det skal mer til enn sol
for å varme mitt hjerte –
kall meg bare siv –
som ugress i stormen
ikke knekker men
bøyer seg langt ned
mot jorden –
– du kunne sagt så mye
da jeg gikk –
harde ord
som hadde såret meg –
stilt meg naken og
forsvarsløs –
ord var det eneste du hadde igjen –
men du sa ingenting
da jeg gikk –
– etter så mange år
skvetter jeg bare jeg
ser mønsteret på
ullgenseren din –
hjertet slår dobbeltslag
knærne skjelver –
det føles så sterkt –
du sviktet meg aldri
men klemte meg
aldeles for hardt –
siv