Etterpådikt.

 

– jeg bærer

sorgen din

med meg

som en smerte –

som en uro

i freden –

som en tåre

i gleden –

 

 

– trodde jeg gikk

bare i ring

– skjønte ikke at veien

førte framover

tross alt –

trodde at du var den

som hindret meg

i å vokse

– trodde at du var den

som ikke forsto –

 

 

– da du endelig sa

at du elsket

meg –

hadde jeg fått mot

til å bryte meg løs

og gå –

– da du endelig sa

at du ønsket

meg –

slik jeg var

hadde hverdagen

fått glans

av en annen –

 

 

– himlen over mine

årstider

har et streif av sorg –

høsten er en

sommer som har tapt

og en vinter

uten skjorte

– dagen er min

for alltid –

 

 

– alle de triste

sangene

er flest –

de strømmer mot

meg fra alle

kanter –

slår meg i

magen –

så pusten stopper

et øyeblikk –

 

 

– som en taper gikk jeg

nederlaget vokste

for hvert skritt

– du har et rom

i mitt hjerte

og nøkkelen har jeg gjemt –

alle de små trådene

har jeg nøstet sammen

– du er en del av meg

bestandig –

 

 

– hvorfor roper du

så høyt

at du er sviktet

–  mine sår

svir mest i enerom –

tårene mine

ser du ikke –

de kommer fra

en sjø som

fylles hver vår

når snøen smelter

i fjellet –

 

 

 

– jeg ble egentlig

aldri helt fri

fra deg –

jeg ønsket det

men klarte ikke helt –

og jeg ga ikke sorgen

til vinden jeg

svelget den bare –

nå ligger den der

som en knute

og strammer

hver gang jeg

ser øynene dine

i barna våre –

 

 

– hei judas

der er du igjen

jeg ser deg –

og følger etter

så godt jeg kan

– du er aldri

langt unna –

neida –

jeg ser deg henge

der i såmannens åker –

forlatt –

du sviktet du også –

kjære menneske

vi er flere her –

 

 

– jeg

som bare så lyset

i øynene dine –

og hørte gleden

i stemmen din –

– jeg

trengte vel ikke

armer

eller bein –

 

 

– etterpå

da alt egentlig

er slutt –

bare ikke forbi –

for det kan det

nemlig aldri bli

– etterpå

skulle du ha hørt

våre samtaler

uendelige uten ord

– etterpå

når jeg drømmer

og ser angsten mellom oss

husker jeg ikke lenger alt som var-

– slik er det bare –

når det er forbi –

 

 

kjære –

hvorfor ville du ikke ha

tankene mine –

det som egentlig var meg –

forsto du ikke hvor mye

jeg lengtet etter å dele

dem med deg –

det var kanskje ikke så lett –

kjære –

tankene mine –

leter fremdeles etter deg –

finner deg aldri

aldri mer –

 

 

– noen ganger

må man bare begynne på nytt

– legge bak seg

det som ikke kan forandres

– noen ganger

må man bare svelge gråten

gang på gang på

gang på gang på gang

og kanskje bruke

noen nesedråper –

 

 

– vi hadde aldri samme rytme

ikke engang når vi danset –

tiden vår gikk så forskjellig –

du hadde så mye du skulle gjøre

hele tiden –

jeg satt der matt og så

på det du utrettet –

savnet du aldri

noen med samme

uro i sjelen

som deg selv –

 

 

 

– til den jeg elsket først

den store kjærligheten

den vondeste –

den som gråt seg tom

for tårer

men som aldri helt ble borte –

den som bare

gikk seg vill og gjemte seg

da livet ble for vanskelig –

– til den aller første

store kjærligheten

vender jeg litt

tilbake hver dag

sørger jeg over litt

hver dag

men lever livet lettere

enn før fordi det aller

første og aller

største er forbi –

–  til den jeg elsket først

jeg bærer deg alltid med meg

som en tyngde i kroppen

som en stor sorg

jeg aldri kan kjenne på –

 

 siv