Antologi. Sannhets ord.

 

Samlet 1975 – 1980

 

Det riktigt svåra

Det riktigt svåra kan bäras

med ett slags lätthet.

Det är så annorlunda

än du hadde tänkt dig.

Inför olyckan kastar du överbord

barlasten av försäkringar

och bekymmer för andras meningar.

Det riktigt svåra

kan aldrig övervinnas.

Men att leva i det är värt

förtvivlan och tårar.

Du är den du var men möter

– utan at vänta det – en ny värld.

 

Ulla Olen

 

Tecken

Den som inte får svar börjar iaktta tecken

Fåglarnas sång i morgondiset stinger

sig fram mot klarhet. Genom den

förändras landskapet. Tungt och lika

häver sig hjärtat. Men också i det vanliga

finns en rörelse motsatt upprepningens,

en ofrivillig gest eller en plötslig tilltro.

Närmast livet, i veck och springor

finns en lukt av lera, rök och svett.

 

Ulla Olen

 

Veit du kvifor

Veit du kvifor tårane kjem?

 

Om du såg meg nett no

du visste det ikkje.

 

Du visste ikkje kor det svir

når du dreg forbi – framand.

 

Du kjende heller ikkje vonløysa

inni meg –

der eg stend einsam attende –

 

hjelpelaus lik en skadd fugl…

 

Christine Hunsdal

 

Vinteren i våre hjerter

Vinteren

i våre hjerter

er hard.

 

Det blåser

bitende kaldt

der inne.

 

For å holde varmen

slår vi hverandre ned.

 

Merkelig…

 

Bernt K Børresen

 

Blues

et smil

hengt fast

på leppene

 

et smil

som gråter

 

Øystein Rosse

 

Veslemøy

Ho er mager og myrk og mjå

med brune og reine drag

og auge djupe og grå

og stillsleg, drøymande lag.

Det er som det halvt um halvt

låg ei svevn yver heile ho;

i rørsle, tale og alt

hev ho denne døyvde ro.

 

Under panna fager, men låg

lyser augo som att um eim;

det er som dei stirande såg

langt inn i ein annan heim.

 

Ho gjeng åt sin omnskråbenk

og set seg, men veit det knapt

og tek denne mjølkeskjenk,

og sit der roleg fortapt.

Berre barmen gjeng sprengd og tung

og det bivrar um munnen bleik.

Ho er skjelvande sped og veik,

midt i det ho er ven og ung.

 

Arne Garborg

 

 

Skjærgaardsø

Nu glider båten

mot skjærgaardsøen,

en ø i havet

med grønne strande.

Her lever blomster

for ingens øyne

de staar saa fremmed

og ser meg lande.

 

Mitt hjerte blir som

en fabelhave

med samme blomster

som øen eier.

De taler sammen

og hvisker sælsomt,

som børn de møtes

og ler og neier.

 

Her var jeg kanskje

i tidens morgen

som hvit spirea

engang at finde.

Jeg kjenner duften

igjen fra fordum,

jeg skjælver midt i

et gammelt minne.

 

Mitt øye lukkes,

en fjern erindring

har lagt mitt hode

ned til min skulder.

Så tetner natten

inn over øen

og havet buldrer

Nirvanas bulder.

 

Knut Hamsun

 

Jarnnetter

Tyngst var den lange natta

da ingen kom.

Men jarnnetters sorg i mitt hjarte

taler eg aldri om.

 

Jarnnetters sorg for henne

eg aldri fann,

er tagal som sorga frå alle

usæle armodsland.

 

Jarnnetters sorg i verda

har aldri dag.

Min elskhug har berre mitt eige

einslege hjarteslag.

 

Tor Jonsson

 

Ordet

Dei gløymast dei gjeve

og alt det dei gjorde.

Min livet er æve

og evig er Ordet.

 

Tor Jonsson

 

Til sist

Til sist

får tausheten ord

i et landskap med høsttunge marker

veier og stier

i et uendelig mønster,

elver i skyggeblå leier

og den hemmelige grotte

hvor havet søker inn

rødt etter fullmåne.

 

Astrid Tollefsen

 

Uvær

Som en hjord av tordenøgler

på marsj i juratiden

trekker de svære skyer

inn over landskapet –

vettskremt og lykkelig

står jeg i mørket og kjenner

Guds våte knyttnever

hamre meg inn i ansiktet.

 

Andre’ Bjerke

 

Människans hem

Nu är det natt över jorden.

Darrande stjärna, gläns.

Världarna vandra så fjärran.

Mörket är utan gräns.

 

Marken och mullen och mörket,

varför älskar jeg dem?

– Stjärnorna vandra så fjärran.

Jorden är människans hem.

 

Erik Blomberg

 

Kring halva jorden

Kring halva jorden jag letat har

en punkt, som jag vakrast fick kalla.

Så vackra voro de alla,

att ingen vackrere var.

 

Tag allt, som är mitt och mitt kan bli,

men lämna min yppersta gåva;

att kunne njuta och lova,

där en annan går kallt förbi!

 

Erik Axel Karlfeldt

 

När lyckan mötte kärleken

När lyckan mötte kärleken

en midsommardag,

sa kärleken til lyckan: Min syster

jag vet at du är vackrare

och starkare enn jag

– så hjälp vår lille bror

som är så dyster.

Men lyckan bara skrattade

och hepna fick vi se

hur lite som han fattade

av längtan och ide

och allt som går allena och gråter.

 

Frans G Bengtsson

 

 

Den mann som ikke har musikk i seg

og ei blir rørt av milde toners samklang

er lumsk, forrædersk, rovlysten og slu

triste som natten er hans sinns bevegelser

og mørke er hans følelser som Erebus.

Stol aldri på slik en mann.

 

Shakespeare

 

Usagte ord

Hvorfor sa du aldri til meg

de ord du hadde tenkt å si

Istedet gikk du inn i tåken

og gjemte deg der

med dine tårer

var det fordi du ikkeville

såre meg

kanskje du var redd

du skulle miste meg.

Visste du ikke

at det var nettopp de ord

jeg ville høre

Så var det allikevel derfor

du mistet meg

fordi du tiet

og led ensom

med dine tårer.

Å om du bare hadde visst det

at man må være to

om tårene

En som gråter

og en som trøster

Kom og si meg

det du hadde tenkt å si

så vil jeg tørre bort

hver tåre av dine øyne

og du skal aldri mer gråte.

 

Ivar Albertsen

 

Riksvåpen

Ikke en løveklo

krummet om øksa

mot rød bunn

 

men et fuglebryst

 

foten til ei gråmeise,

naken, røyktynn

krummet om iset grein

mot en grønn vinterhimmel

 

Hans Børli

 

Etter Auschwitz

Det er hardt

å se seg selv i øynene

etter det som hendte

i Auschwitz.

I Hiroshima.

I Song May –

Men vend ikke speilet!

Tro ikke

at helvete hadde vært mulig

uten deg og meg.

 

Hans Børli

 

– Å sjå seg sjølv falla

i grava en freista gå utanom.

 

Å late skuldkjensla

grava jorda bort under føtene

 

– Å kjenne at stålet var hardt

i den kniven

ein støtte mot sitt eige hjarta,

 

– er å mognast

å sjå livet

og kjenna at det er ditt

 

Annabjørg Rossehaug

 

Kunne jeg bare

Kunne jeg bare få leve

en eneste liten stund

med en visshet

om hvem jeg var

 

Kunne jeg bare få synke

i nettenes dype bunn

uten drømmers

ekko og svar

 

Kunne jeg bare få presse

min brennende hete munn

mot mørket selv

Og hvile med lukkede øyne

et seende kort sekund.

 

Stein Mehren

 

Den första kyssen

På silvermolnets kant satt aftonstjärnan,

från lundens skymning frågte henne tärnan:

«Säg, aftonstjärna, vad i himlen tänkes,

när första kyssen åt en älskling skänkes?»

 

Och himlens blyga dotter hördes svara:

«På jorden blickar ljusets änglaskara

och ser sin egen sällhet speglad åter,

blott döden vänder ögat bort  – och gråter.»

 

Johan Ludvig Runeberg

 

Stjärnan

Plötsligt fick jag ena armen fri

från armarna som höll om mej

och räckte den ut och rörde vid en stjärna:

jo, hon var där, hon hadde inte bytt färj,

Stjärnan var djup som förr med

blåa taggar

och min, bara min –

stjärnan stod i sitt rum

vi smålog mot varann

och vände oss båda om

mot var sin himmel.

 

Solveig von Schoultz

 

 

 Hugvende

Du livsens mor, kvi fekk eg ikkje sove

den andelause svevn i uskapt land;

eg tigga ikkje etter livsens gåve,

eg bad deg ikkje um det minste grand.

Kvi sette du meg i di stykbånstove

og skapte meg så tunge lagnadsband?

Det er kje attervende, eg er bunden

til spanestolen her i lidingslunden.

 

Eg gjekk så tidt med von og varme bøner

den bratte vegen til din solskinsborg,

eg sa eg var av dine fatigsøner,

eg sa med sanning eg var fødd med sorg.

Du svara at du gav kje nådeløner,

og eg gjekk tomhendt burt i frå ditt torg.

Eg strauk or auga burt den beiske tåra

og klungerkvasse tvil mi kjensle såra.

 

Mitt gamle gudetempel skjelv og svigar

og fell; eg ser det utan ank og spott.

Eg fær eit allheimsutsyn og eg tregar

kje nokon ting eg gjorde, vondt ell godt.

Eg elskar nauda mi som bryt meg vegar

til mine eigne fagre kjensleslott.

Eg hev mi sæle og mi berging funne

i blode som or barmen min hev runne.

 

Olav Nygard

 

 

Vegvill

Vi ser

at jord

og stjerner

og skyer

er duftende roser

i universet –

Lys –

tid –

stoff –

Vi pynter våre hjerter

med blomster av papir

og knuser

de ringlende grønne

strå

som slekter sådde

på steingrunn.

Vi knuser

med beinharde never

så vi kan få rom

til dagens byggverk

av plast.

 

Einar Skjæråsen

 

Den rene av hjertet

Monumenter til ære

Søyler for makt

Selv her må det være

synlig og sagt:

tungt er å bære

den ringes drakt.

 

Se ikke hen til

forfengelig skrud

Den rene av hjertet

hviler i Gud.

 

Einar Skjæråsen

 

 

Treet

Sjå treet,

einsamt står det,

nakent

i kaldt, gulbleikt mars-gry

med skarp kant av skaresnø

kring foten.

 

Dei andre tre her på sletta

står samansigne i stivt bar

og søv trygt i sin vinter.

Men dette er annleis enn dei.

 

For dette aleine er nakent

og ventar lauv.

Knuppane ligg alt som dropar,

tett etter kvar ein kvist.

Varsamt og vakt, urørleg

står treet og ber sin skatt

med veik glans som av perler

kring seg frå rot til topp.

 

Gå ikkje nærare.

Stilt skal det vera her, enno

ingen må vakne her, enno

men snart, snart –

derfor ligg dette mjuke

skimmer, lett som ein

lykkeleg draum

over det spirande liv.

 

Alt på vår jord som ber

knuppar

og veit si fullbyrding nær

har dette skimmeret kring seg

av venting og togn og draum.

 

Så rart å ha sett det treet.

 

Så godt å ha vore det treet

– og vera det

enno ein morgon.

 

Halldis Moren Vesaas

 

Fødd i går

I kveld er eg makelaust, grenselaust glad!

Til far min, ærverdig og grå,

som var eg hans likemann gjekk eg i stad

og gav han eit velmeint råd:

Det skulle du gjera, så vidt eg forstår!

Han rette på ryggen, far:

Kva skjønner vel du, var det kalde svar,

du som vart fødd i går.

 

Vart eg fødd i går? – Eg vart fødd i går!

Eg skunda meg der i frå.

Og no ser eg først at det lid mot vår

og himlen er blank og blå.

Eg kalla meg sliten, eg kjende meg mødd

og trudde all glede endt,

no veit eg at ingenting har meg hendt,

eg som i går vart fødd!

 

Og eg som har våsa om skodde og sky,

om vonbrot og tapte slag

– eg står i mtt første strålande gry,

skal leggje frå land just i dag!

Eg som så vidt fylte tjue år –

kva veit eg om sorgane, eg!

Min strenge far, – Gud velsigne deg!

Visst vart eg fødd i går.

 

Halldis Moren Vesaas

 

 

En kärleksvisa

Jag köpte min kärlek för pengar

för mej var ej ennan att få,

sjung vackert, I skorrande stränger,

sjung vackert om kärlek  ändå.

 

Den drömmen, som aldri besannats,

som dröm var den vacker att få,

för den, som ur Eden förbannats

är Eden ett Eden ändå.

 

Gustaf Fröding

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *