Samlet 1975 – 1980
Det riktigt svåra
Det riktigt svåra kan bäras
med ett slags lätthet.
Det är så annorlunda
än du hadde tänkt dig.
Inför olyckan kastar du överbord
barlasten av försäkringar
och bekymmer för andras meningar.
Det riktigt svåra
kan aldrig övervinnas.
Men att leva i det är värt
förtvivlan och tårar.
Du är den du var men möter
– utan at vänta det – en ny värld.
Ulla Olen
Tecken
Den som inte får svar börjar iaktta tecken
Fåglarnas sång i morgondiset stinger
sig fram mot klarhet. Genom den
förändras landskapet. Tungt och lika
häver sig hjärtat. Men också i det vanliga
finns en rörelse motsatt upprepningens,
en ofrivillig gest eller en plötslig tilltro.
Närmast livet, i veck och springor
finns en lukt av lera, rök och svett.
Ulla Olen
Veit du kvifor
Veit du kvifor tårane kjem?
Om du såg meg nett no
du visste det ikkje.
Du visste ikkje kor det svir
når du dreg forbi – framand.
Du kjende heller ikkje vonløysa
inni meg –
der eg stend einsam attende –
hjelpelaus lik en skadd fugl…
Christine Hunsdal
Vinteren i våre hjerter
Vinteren
i våre hjerter
er hard.
Det blåser
bitende kaldt
der inne.
For å holde varmen
slår vi hverandre ned.
Merkelig…
Bernt K Børresen
Blues
et smil
hengt fast
på leppene
et smil
som gråter
Øystein Rosse
Veslemøy
Ho er mager og myrk og mjå
med brune og reine drag
og auge djupe og grå
og stillsleg, drøymande lag.
Det er som det halvt um halvt
låg ei svevn yver heile ho;
i rørsle, tale og alt
hev ho denne døyvde ro.
Under panna fager, men låg
lyser augo som att um eim;
det er som dei stirande såg
langt inn i ein annan heim.
Ho gjeng åt sin omnskråbenk
og set seg, men veit det knapt
og tek denne mjølkeskjenk,
og sit der roleg fortapt.
Berre barmen gjeng sprengd og tung
og det bivrar um munnen bleik.
Ho er skjelvande sped og veik,
midt i det ho er ven og ung.
Arne Garborg
Skjærgaardsø
Nu glider båten
mot skjærgaardsøen,
en ø i havet
med grønne strande.
Her lever blomster
for ingens øyne
de staar saa fremmed
og ser meg lande.
Mitt hjerte blir som
en fabelhave
med samme blomster
som øen eier.
De taler sammen
og hvisker sælsomt,
som børn de møtes
og ler og neier.
Her var jeg kanskje
i tidens morgen
som hvit spirea
engang at finde.
Jeg kjenner duften
igjen fra fordum,
jeg skjælver midt i
et gammelt minne.
Mitt øye lukkes,
en fjern erindring
har lagt mitt hode
ned til min skulder.
Så tetner natten
inn over øen
og havet buldrer
Nirvanas bulder.
Knut Hamsun
Jarnnetter
Tyngst var den lange natta
da ingen kom.
Men jarnnetters sorg i mitt hjarte
taler eg aldri om.
Jarnnetters sorg for henne
eg aldri fann,
er tagal som sorga frå alle
usæle armodsland.
Jarnnetters sorg i verda
har aldri dag.
Min elskhug har berre mitt eige
einslege hjarteslag.
Tor Jonsson
Ordet
Dei gløymast dei gjeve
og alt det dei gjorde.
Min livet er æve
og evig er Ordet.
Tor Jonsson
Til sist
Til sist
får tausheten ord
i et landskap med høsttunge marker
veier og stier
i et uendelig mønster,
elver i skyggeblå leier
og den hemmelige grotte
hvor havet søker inn
rødt etter fullmåne.
Astrid Tollefsen
Uvær
Som en hjord av tordenøgler
på marsj i juratiden
trekker de svære skyer
inn over landskapet –
vettskremt og lykkelig
står jeg i mørket og kjenner
Guds våte knyttnever
hamre meg inn i ansiktet.
Andre’ Bjerke
Människans hem
Nu är det natt över jorden.
Darrande stjärna, gläns.
Världarna vandra så fjärran.
Mörket är utan gräns.
Marken och mullen och mörket,
varför älskar jeg dem?
– Stjärnorna vandra så fjärran.
Jorden är människans hem.
Erik Blomberg
Kring halva jorden
Kring halva jorden jag letat har
en punkt, som jag vakrast fick kalla.
Så vackra voro de alla,
att ingen vackrere var.
Tag allt, som är mitt och mitt kan bli,
men lämna min yppersta gåva;
att kunne njuta och lova,
där en annan går kallt förbi!
Erik Axel Karlfeldt
När lyckan mötte kärleken
När lyckan mötte kärleken
en midsommardag,
sa kärleken til lyckan: Min syster
jag vet at du är vackrare
och starkare enn jag
– så hjälp vår lille bror
som är så dyster.
Men lyckan bara skrattade
och hepna fick vi se
hur lite som han fattade
av längtan och ide
och allt som går allena och gråter.
Frans G Bengtsson
Den mann som ikke har musikk i seg
og ei blir rørt av milde toners samklang
er lumsk, forrædersk, rovlysten og slu
triste som natten er hans sinns bevegelser
og mørke er hans følelser som Erebus.
Stol aldri på slik en mann.
Shakespeare
Usagte ord
Hvorfor sa du aldri til meg
de ord du hadde tenkt å si
Istedet gikk du inn i tåken
og gjemte deg der
med dine tårer
var det fordi du ikkeville
såre meg
kanskje du var redd
du skulle miste meg.
Visste du ikke
at det var nettopp de ord
jeg ville høre
Så var det allikevel derfor
du mistet meg
fordi du tiet
og led ensom
med dine tårer.
Å om du bare hadde visst det
at man må være to
om tårene
En som gråter
og en som trøster
Kom og si meg
det du hadde tenkt å si
så vil jeg tørre bort
hver tåre av dine øyne
og du skal aldri mer gråte.
Ivar Albertsen
Riksvåpen
Ikke en løveklo
krummet om øksa
mot rød bunn
men et fuglebryst
foten til ei gråmeise,
naken, røyktynn
krummet om iset grein
mot en grønn vinterhimmel
Hans Børli
Etter Auschwitz
Det er hardt
å se seg selv i øynene
etter det som hendte
i Auschwitz.
I Hiroshima.
I Song May –
Men vend ikke speilet!
Tro ikke
at helvete hadde vært mulig
uten deg og meg.
Hans Børli
– Å sjå seg sjølv falla
i grava en freista gå utanom.
Å late skuldkjensla
grava jorda bort under føtene
– Å kjenne at stålet var hardt
i den kniven
ein støtte mot sitt eige hjarta,
– er å mognast
– å sjå livet
og kjenna at det er ditt
Annabjørg Rossehaug
Kunne jeg bare
Kunne jeg bare få leve
en eneste liten stund
med en visshet
om hvem jeg var
Kunne jeg bare få synke
i nettenes dype bunn
uten drømmers
ekko og svar
Kunne jeg bare få presse
min brennende hete munn
mot mørket selv
Og hvile med lukkede øyne
et seende kort sekund.
Stein Mehren
Den första kyssen
På silvermolnets kant satt aftonstjärnan,
från lundens skymning frågte henne tärnan:
«Säg, aftonstjärna, vad i himlen tänkes,
när första kyssen åt en älskling skänkes?»
Och himlens blyga dotter hördes svara:
«På jorden blickar ljusets änglaskara
och ser sin egen sällhet speglad åter,
blott döden vänder ögat bort – och gråter.»
Johan Ludvig Runeberg
Stjärnan
Plötsligt fick jag ena armen fri
från armarna som höll om mej
och räckte den ut och rörde vid en stjärna:
jo, hon var där, hon hadde inte bytt färj,
Stjärnan var djup som förr med
blåa taggar
och min, bara min –
stjärnan stod i sitt rum
vi smålog mot varann
och vände oss båda om
mot var sin himmel.
Solveig von Schoultz
Hugvende
Du livsens mor, kvi fekk eg ikkje sove
den andelause svevn i uskapt land;
eg tigga ikkje etter livsens gåve,
eg bad deg ikkje um det minste grand.
Kvi sette du meg i di stykbånstove
og skapte meg så tunge lagnadsband?
Det er kje attervende, eg er bunden
til spanestolen her i lidingslunden.
Eg gjekk så tidt med von og varme bøner
den bratte vegen til din solskinsborg,
eg sa eg var av dine fatigsøner,
eg sa med sanning eg var fødd med sorg.
Du svara at du gav kje nådeløner,
og eg gjekk tomhendt burt i frå ditt torg.
Eg strauk or auga burt den beiske tåra
og klungerkvasse tvil mi kjensle såra.
Mitt gamle gudetempel skjelv og svigar
og fell; eg ser det utan ank og spott.
Eg fær eit allheimsutsyn og eg tregar
kje nokon ting eg gjorde, vondt ell godt.
Eg elskar nauda mi som bryt meg vegar
til mine eigne fagre kjensleslott.
Eg hev mi sæle og mi berging funne
i blode som or barmen min hev runne.
Olav Nygard
Vegvill
Vi ser
at jord
og stjerner
og skyer
er duftende roser
i universet –
Lys –
tid –
stoff –
Vi pynter våre hjerter
med blomster av papir
og knuser
de ringlende grønne
strå
som slekter sådde
på steingrunn.
Vi knuser
med beinharde never
så vi kan få rom
til dagens byggverk
av plast.
Einar Skjæråsen
Den rene av hjertet
Monumenter til ære
Søyler for makt
Selv her må det være
synlig og sagt:
tungt er å bære
den ringes drakt.
Se ikke hen til
forfengelig skrud
Den rene av hjertet
hviler i Gud.
Einar Skjæråsen
Treet
Sjå treet,
einsamt står det,
nakent
i kaldt, gulbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.
Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.
For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar,
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vakt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veik glans som av perler
kring seg frå rot til topp.
Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vera her, enno
ingen må vakne her, enno
men snart, snart –
derfor ligg dette mjuke
skimmer, lett som ein
lykkeleg draum
over det spirande liv.
Alt på vår jord som ber
knuppar
og veit si fullbyrding nær
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.
Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vera det
enno ein morgon.
Halldis Moren Vesaas
Fødd i går
I kveld er eg makelaust, grenselaust glad!
Til far min, ærverdig og grå,
som var eg hans likemann gjekk eg i stad
og gav han eit velmeint råd:
Det skulle du gjera, så vidt eg forstår!
Han rette på ryggen, far:
Kva skjønner vel du, var det kalde svar,
du som vart fødd i går.
Vart eg fødd i går? – Eg vart fødd i går!
Eg skunda meg der i frå.
Og no ser eg først at det lid mot vår
og himlen er blank og blå.
Eg kalla meg sliten, eg kjende meg mødd
og trudde all glede endt,
no veit eg at ingenting har meg hendt,
eg som i går vart fødd!
Og eg som har våsa om skodde og sky,
om vonbrot og tapte slag
– eg står i mtt første strålande gry,
skal leggje frå land just i dag!
Eg som så vidt fylte tjue år –
kva veit eg om sorgane, eg!
Min strenge far, – Gud velsigne deg!
Visst vart eg fødd i går.
Halldis Moren Vesaas
En kärleksvisa
Jag köpte min kärlek för pengar
för mej var ej ennan att få,
sjung vackert, I skorrande stränger,
sjung vackert om kärlek ändå.
Den drömmen, som aldri besannats,
som dröm var den vacker att få,
för den, som ur Eden förbannats
är Eden ett Eden ändå.
Gustaf Fröding