vinterhaven

– man kan nok si

at jeg solgte min sjel

til djevelen –

men han ville ikke ha den

den kom i retur

så her står jeg nå –

i livets største motbakke

ren som nyfallen snø

på vidda –

når en soldag

får den til å glitre –

glitrer jeg med

i livets mangfoldige

terreng

                              siv

– tigeren i meg er løs

han flyktet innover steppene

der han hører hjemme –

smyger seg mellom høyt gress –

gnir seg mot en stein

og speider fremover –

løper svever og sklir

gjennom lufta –

sterk og fri

– vakker er han

ubeseiret og modig –

full av het sol

kalde netter

og musikk –

                            siv

– på timeplanen står det matte

– sier han –

men her sitter jeg –

tanketom og fraværende

– forstanden min

har stukket av –

ut i skogen rømte den

bort over landeveiene –

og synger sammen

med vare vårblomster i

lyseblå luft –

et urgammelt instinkt er våknet i meg

gir meg ikke fred –

jeg vil vekk herfra –

streife i skogene

med ryggsekk og kniv

og være ensom

i verden –

                         siv

det skriker i meg etter frihet

– frihet fra store firkantede

klasserom

-frihet fra enda større

firkantede ungdomsskoler –

– det er alt for mange hjørner her

og alt for mange mennesker –

det skriker i meg etter taushet

– det er alt for mange ord her –

og alt for lite visdom –

jeg vil bli menneske

ikke maskin –

– det er noe som skriker i meg

men skriket blir svakere

jeg er redd for å dø her

– blandt alle disse grønne tavlene

og slitte pultene –

siv

– hit er jeg kommet

hit og ikke lenger

vil jeg gå –

hadde jeg tårer

skulle jeg gråte –

hadde jeg tro

skulle jeg forandret alt –

men her sitter jeg

og tier –

det ble ikke slik jeg trodde –

jeg ventet det større –

og mye vakrere –

fri meg fra en lysende fremtid

og en strålende karriere

(hun kunne gjort det så bra stakkar)

la meg være menneske

– bare menneske –

                                                   siv

– tro på guder

og på djevler

tro på hat

og ild og blod –

tro på denne verdens gleder –

og på alt

som gir deg tro –

tro på fjell

og hav og skoger –

og på regn

som faller ned –

tro på trollene

som lokker

tro i skjønnhet

og i fred –

                                 siv

– min sang har ingen vår

ingen ballblom og fiol

og trekkfugler fra sør –

– og den er ingen blomst

som strekker seg mot solen

og visner før den dør –

min sang er sang om natt

og mørke netters flamme

som slukner uten glør –

– min sang har ingen gråt

som mildner verdens smerte

og løfter noens bør –

 og den er ingen venn

som hjelper og som trøster

og gir deg godt humør –

– min sang er helt unyttig

i sangers sangevrimmel

den er faktisk ufør!

– min sang har mange ord

men den har ingen visdom

som ingen visste før –

                                           siv

fred –

er ikke likegyldighet

eller passivitet –

fred gjør deg lykkelig og

trygg og takknemlig

for rommet i deg selv –

der ingen andre kommer inn –

fred er tro og håp og

kjærlighet til livet

tross alt –

ikke bare stillhet –

men også et trygt sus av

hjemlige lyder

fred er stort –

og ufattelig sjeldent –

ømt som vinden

kjærtegner en fuglevinge –

                                                siv

– jeg

skulle vel

aldri

ha latt

deg

bli alene –

– jeg

skulle hørt

på deg

du –

som ingen

stemme

hadde –

                  siv

– nærheten din

bare det å vite

at du er her

øynene dine –

rettet mot mine –

får meg til

å glemme

og tilgi –

alt det

du ikke sa –

og det du aldri

kommer til

å si –

siv