vinterhaven

– det er lys

i øya dine

som vinduer

uten gardiner

i ei mørk natt –

– det er ro

i sjela mi

som sol

på skaresnø

i ødemark –

siv

– jeg fant dere

mine gater

mine trehus

mine farger

mine folk

ganske som meg sjøl –

– jeg fant dere

åpne vidder

etter tunge

år i skogen

friske vinder

kulden biter

som meg sjøl –

siv

– det er

en ustemt

streng

i menneskesinnet –

siv

– jeg er en drømmer

som kom ned på jorda

med et brak

det var høyst

ubehagelig –

ofte ønsker jeg at landingen

hadde vært mykere

vakrere

men nå står jeg her

med begge beina

plantet på jorda –

ufrivillig

man får gjøre

det beste

av alt –

siv

– avstanden mellom oss

all blå luft

mellom dine og

mine tanker

som to trær i en skog

kaster hver sin skygge

når kveldssolen

står lavt –

                            siv

– jeg har sluttet

å spørre hvorfor

livet gir svar

til slutt –

– før eller siden

får du visshet

om at alt som har skjedd

blir utslettet av tiden –

siv

når jeg er død

så spre meg for vinden

med fred –

les ord om kjærlighet

og visdom

og tro at sjelen min

finner veien

til dvergbjørk og lyng

og evigheten

hvorfra den kom –

siv

– som en isklar

januarmorra

da røros er vakrest –

med rosablå himmel

frostrøk og rim på trea –

ei strime av røk

fra hver pipe og

et avdanka juletre

ligg ute under ei kappe

av diamantsnø –

her er det fred

og sola skin

lavt –

siv

I juni tok vi en tur til Lofoten igjen. Etter en tur til Nordkapp for 3 år siden rakk vi bare såvidt en liten forsmak og ville se mer av denne eksotiske øya. Opplevelsen av en vill og vakker natur, med et miljø overlatt til værets og vindens herjinger på en helt annen måte enn her på Røros, er spennende på alle måter. Tørrfisk også.

slik du smiler i dag

har du aldri før smilt –

jeg eier ingenting

bare denne dagen

bare dette smilet –

siv