vinterhaven

Alle

mine dager

skulle vært som

havet –

i stille og storm

 

som havet

skulle de vært –

og nå –

som snøen

er de –

daler mot jorden

i stille og storm

mot jorden

daler de –

og det er alldeles

jævlig kaldt her –

 

siv

Om natta –

når det er mørkt

og helt stille –

jeg er alene i hjernen og

skulle hatt en tankebank

og legge tanker i –

 

senere kunne jeg

ta dem ut –

la dem få sol

og dagslys –

 

istedet

ligger jeg og prøver –

holde følge med

alle krumspring

tankene tar

inn i det ukjente

opp i det blå

og dypt ned

i svarteste mørket –

 

siv

Noen ganger –

når jeg ser meg selv i speilet –

og ikke kjenner igjen

den jeg ser –

blir jeg ikke skremt

bare forundret

fordi jeg så en som lignet

for veldig lenge siden –

 

siv

jeg hadde vasket og ryddet ut,

jeg hadde kontaktet Telenor og

sagt opp abonnementet,

allikevel ringte jeg opp for å høre

om noen skulle ta telefonen og

svare: det er 10749, eller

lykkeboden

med den stemmen jeg alltid

hadde kjent –

men det kom bare:

dette nummeret er ikke lenger i bruk –

 

siv

 

 

– jeg bærer

sorgen din

med meg

som en smerte –

som en uro

i freden –

som en tåre

i gleden –

 

 

– trodde jeg gikk

bare i ring

– skjønte ikke at veien

førte framover

tross alt –

trodde at du var den

som hindret meg

i å vokse

– trodde at du var den

som ikke forsto –

 

 

– da du endelig sa

at du elsket

meg –

hadde jeg fått mot

til å bryte meg løs

og gå –

– da du endelig sa

at du ønsket

meg –

slik jeg var

hadde hverdagen

fått glans

av en annen –

 

 

– himlen over mine

årstider

har et streif av sorg –

høsten er en

sommer som har tapt

og en vinter

uten skjorte

– dagen er min

for alltid –

 

 

– alle de triste

sangene

er flest –

de strømmer mot

meg fra alle

kanter –

slår meg i

magen –

så pusten stopper

et øyeblikk –

 

 

– som en taper gikk jeg

nederlaget vokste

for hvert skritt

– du har et rom

i mitt hjerte

og nøkkelen har jeg gjemt –

alle de små trådene

har jeg nøstet sammen

– du er en del av meg

bestandig –

 

 

– hvorfor roper du

så høyt

at du er sviktet

–  mine sår

svir mest i enerom –

tårene mine

ser du ikke –

de kommer fra

en sjø som

fylles hver vår

når snøen smelter

i fjellet –

 

 

 

– jeg ble egentlig

aldri helt fri

fra deg –

jeg ønsket det

men klarte ikke helt –

og jeg ga ikke sorgen

til vinden jeg

svelget den bare –

nå ligger den der

som en knute

og strammer

hver gang jeg

ser øynene dine

i barna våre –

 

 

– hei judas

der er du igjen

jeg ser deg –

og følger etter

så godt jeg kan

– du er aldri

langt unna –

neida –

jeg ser deg henge

der i såmannens åker –

forlatt –

du sviktet du også –

kjære menneske

vi er flere her –

 

 

– jeg

som bare så lyset

i øynene dine –

og hørte gleden

i stemmen din –

– jeg

trengte vel ikke

armer

eller bein –

 

 

– etterpå

da alt egentlig

er slutt –

bare ikke forbi –

for det kan det

nemlig aldri bli

– etterpå

skulle du ha hørt

våre samtaler

uendelige uten ord

– etterpå

når jeg drømmer

og ser angsten mellom oss

husker jeg ikke lenger alt som var-

– slik er det bare –

når det er forbi –

 

 

kjære –

hvorfor ville du ikke ha

tankene mine –

det som egentlig var meg –

forsto du ikke hvor mye

jeg lengtet etter å dele

dem med deg –

det var kanskje ikke så lett –

kjære –

tankene mine –

leter fremdeles etter deg –

finner deg aldri

aldri mer –

 

 

– noen ganger

må man bare begynne på nytt

– legge bak seg

det som ikke kan forandres

– noen ganger

må man bare svelge gråten

gang på gang på

gang på gang på gang

og kanskje bruke

noen nesedråper –

 

 

– vi hadde aldri samme rytme

ikke engang når vi danset –

tiden vår gikk så forskjellig –

du hadde så mye du skulle gjøre

hele tiden –

jeg satt der matt og så

på det du utrettet –

savnet du aldri

noen med samme

uro i sjelen

som deg selv –

 

 

 

– til den jeg elsket først

den store kjærligheten

den vondeste –

den som gråt seg tom

for tårer

men som aldri helt ble borte –

den som bare

gikk seg vill og gjemte seg

da livet ble for vanskelig –

– til den aller første

store kjærligheten

vender jeg litt

tilbake hver dag

sørger jeg over litt

hver dag

men lever livet lettere

enn før fordi det aller

første og aller

største er forbi –

–  til den jeg elsket først

jeg bærer deg alltid med meg

som en tyngde i kroppen

som en stor sorg

jeg aldri kan kjenne på –

 

 siv

 

 

– tro ikke godt om meg

tro ikke at jeg er snill

god eller hjelpsom

tro bare at jeg er

et helt normalt menneske

lik deg –

– tro at jeg er glad i deg

– på menneskevis

– litt egoisme og litt kjærlighet

– tro at jeg bryr meg om deg

for din skyld og min egen

– tro at det finnes håp ennå

for verden

– og for oss –

 

                                  

– du er et ukjent landskap

isen har dekket

dine nakne vidder –

jeg er solen

la meg elske deg –

– du er en fremmed fugl

vinden har blåst deg hit –

her er føde –

jeg er våren

og jeg kjenner deg –

 

 

– fra to verdener kommer vi

med år av smerte mellom

– du strekker ut din hånd

det er en avgrunn av gråt

vi ikke kommer over

– et sted hørte jeg hjemme

hver gang jeg trengte deg

var du der

 vi var utenfor tiden –

la avgrunnene mellom oss forsvinne

– jeg er fremdeles her

og tenker på deg –

 

 

– lykkelig er jeg ikke

vil bare være i fred

for dine granskende øyekast –

men det er det samme –

jeg er trett nå – la meg få sove

og drømme lykkelige drømmer

der alle sorte dager er glemt

og du ikke er med –

– vakker er jeg ikke

har bare djevelens ild

og gudenes vrede –

for trett er jeg ikke

til å begynne på nytt

men ensom for alltid –

møtes vil vi nok

ikke nå – men siden en gang

imens skal solen være vårt håp

og månen skal kjærtegne hver rynke

som livet har gitt i vår forvaring –

 

 

– hvem skal oppmuntre deg nå

når jeg er gått –

hvem skal styrke din selvfølelse

til bristepunktet når ikke

lenger jeg er her –

er det store ord dette

at jeg spør –

hvem kan elske deg som jeg

hvem skal tørke støv av alle

sølvpokalene dine nå –

ikke jeg nei –

men kanskje en annen

som også reiser

slik som jeg

og spør seg selv

hvem har elsket ham

som meg –

 

 

 

 

– her sitter jeg

alene i din yndlingsstol –

vi fikk aldri snakket

sammen uten ord –

jeg ventet på deg

hele tiden – at du

skulle komme ut til meg –

 

– tror du på livet spurte du engang

visste ikke helt hva jeg skulle svare –

mumlet bare at jeg nok heller trodde på døden –

men nå vet jeg bedre –

jeg tror på livet av alle krefter

tror på livet og alt livet står for

av sorg og glede – kjærlighet og død

jeg vil klamre meg fast til livet

så lenge det finnes pust i meg –

ikke fordi det er vakkert eller godt

men fordi det er det eneste

mennesket eier –

 

 

– kall meg ikke elskede

når dine øyne er sorte

av lidenskap

– kall meg ikke menneske

når du trenger en å være nær –

snakk ikke til meg om sommer

når vintersnøen ligger tungt på markene –

jeg er bare et frø

omgitt av et frossent skall –

og det skal mer til enn sol

for å varme mitt hjerte –

kall meg bare siv –

som ugress i stormen

ikke knekker men

bøyer seg  langt ned

mot jorden –

 

 

– du kunne sagt så mye

da jeg gikk –

harde ord

som hadde såret meg –

stilt meg naken og

forsvarsløs –

ord var det eneste du hadde igjen –

men du sa ingenting

da jeg gikk –

 

 

– etter så mange år

skvetter jeg bare jeg

ser mønsteret på

ullgenseren din –

hjertet slår dobbeltslag

knærne skjelver –

det føles så sterkt –

du sviktet meg aldri

men klemte meg

aldeles for hardt –

 

siv

 

 

 

 

 

 

 

 

– jeg bærer skogens arv

de dype, tungsindige vinder

er mine tankers opphav

og mitt livs segl –

skogen er min kilde –

mitt utspring til nytt liv

og nye håp –

jeg elsker regnet

ikke fordi jeg gråter –

regnet er en gave –

– som funklende diamanter

fra himlens skattkammer

øses utover

jordens tørstende –

 

                                      siv

– etter å ha grått

så mange år –

har jeg sett gleden –

etter å ha vandret

så mange mil –

har jeg  funnet stedet

der jeg vil slå meg til ro –

etter å ha hørt

så mange ord –

har jeg endelig forstått

at sannheten vi fikk

er den siste –

 

                                siv

 

– min gud

hvor var du –

da mitt ufødte

barn skrek –

min evig

ufødte –

savner deg –

vil alltid

savne

deg –

 

            siv

– visste jeg ikke alltid

at sorgen kom

før gleden –

 

– har jeg ikke alltid

følt gråten

sterkere enn latteren –

 

– og likevel

må jeg elske deg

i glede –

 

                  siv