je minns’n bæssfar ennå –
etter så mange år
ser je fremdeles fjeset hass
alle rynken
hårbusta, stive – grå
den avskalla malinga på dørkarmen
der han satt og kvilte seg
og lente huet bakover –
deg har je alltid savna
stillheta rundt deg –
og senga der du lå sjuk –
den senga som brått var tom
den morran ei lita jente
kom ne’ trappa og
skulle ligge i senga
me’n bæssfar –
siv